– Vi vet aldri hva den neste krisa blir, derfor må vi være forberedt på det meste

Kragerøkvinnen Henriette Westhrin fra Norsk Folkehjelp holder appell på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo under markeringen for stans i utsendelse av flyktninger til Afghanistan.

Kragerøkvinnen Henriette Westhrin fra Norsk Folkehjelp holder appell på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo under markeringen for stans i utsendelse av flyktninger til Afghanistan. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det går ikke an å oppsummere 2020 uten å starte med slutten. Et land som har vært i krisemodus siden mars, står midt i en ny og akutt katastrofe.

Vi vet aldri hva den neste krisa blir, derfor må vi være forberedt på det meste. Men noe vet vi. Vi vet at menneskeskapte klimaendringer vil gi et varmere og våtere Norge, der ras og skred vil komme oftere, og på nye steder. Selv fredelige Akerselva, i mitt eget nabolag, advares mot som farlig i disse dager.

Internasjonalt skaper klimaendringer sult og tørke, flom og orkaner, og vi slipper ikke unna her hjemme heller.

Koronakrisa som har prega hele året, det har vært mye mer enn en helsekrise. Det har vært en matvarekrise og en økonomisk krise, og i mange land har det også vært en krise for demokratiet. Autoritære regimer benytter krisa til ytterligere innstramminger, i dekke av å drive pandemibekjempelse. Pandemien har rammet Norge hardt, men samtidig har velferdsstaten vist fram noen av sine beste sider. Derfor blir ikke covid-19 en matvarekrise i Norge. Også her rammer krisa skeivt, men mindre skeivt enn i mange andre land. Det er alltid de fattigste som rammest hardest. Paradokset vi står i nå, er at de landene med de det dårligste helsetilbudet vil være de som seinest får tilgang til vaksinen. Vi feira at vaksinasjonen starta i Norge i romjula. Det mangler finansiering til å sikre fattige land et minimum av vaksiner, og patentrettigheter står i veien for billig produksjon. Uten et slikt unntak, vil det ta årevis før vaksinen er spredd i Afrika.

Personlig har jeg vært ekstremt privilegert. Hjemmekontoret har veksla mellom Torshov og Skåtøy. Jeg er spent på om det blir en mer varig bruk av hjemmekontor fremover, og om det vil føre til at det er mulig å tilbringe mer tid andre steder enn der kontoret ligger. Det har tidvis vært et veldig travelt år i Folkehjelpa, da har det vært lykke å kunne møte både våren og vinteren i Kragerøskjærgården.

Jeg har både håp og ambisjoner for 2021. Jeg håper stortingsvalget gir et flertall som vil kjempe for redusert ulikhet både her i Norge og internasjonalt. Som vil at Norge skal være et land der solidaritet kommer før skattekutt, og der det satses på frivilligheten heller enn privatisering av velferdstjenester. Der vi ruster oss til å møte klimaendringene som kommer, samtidig som vi tar nye, store steg i retning nullutslippssamfunnet. Der folk som har rett til beskyttelse skal være trygge på at de får det, og vi er mer opptatt av hvordan folk som kommer hit skal kunne bli en del av samfunnet, enn hvordan vi skal få kasta de ut raskest mulig. Der vi går i bresjen for nedrustning og forbud mot atomvåpen, istedenfor å være en bremsekloss, slik vi er i dag.

2021 bør være året da flyktningeleirene på europeisk jord legges ned, og barna fra Moria gis et hjem og et land å vokse opp i.

Jeg savner å være sammen med venner, kolleger og familie, og håper 2021 gir nye muligheter for det. Tankene ledes igjen til de som har mista hus og hjem, og ikke minst til de som fortsatt savner noen. 2021 starter med at katastrofen på Gjerdrum rører oss alle. Jeg håper vi fortsetter å stille opp for hverandre, oss mennesker imellom. Og at Norge stiller opp i en verden, som en stormakt i solidaritet.

Takk til alle som på den ene eller andre måten har bidradd til å gjøre 2020 litt mindre dystert enn det hadde vært uten dere.

Jeg har ikke mista troa på 2021, vi må bare ta vare på hverandre, i stort og smått. Godt nytt år!

Henriette Westhrin
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken