Verdiskaping gjennom grønn omstilling og bærekraftig reiseliv i Kragerøvassdraget

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I flere år nå har Kragerøvassdragets grunneierlag jobbet for fri fiskevandring i Kragerøvassdraget. Kragerøvassdraget har siden siste istid hatt anadrom fisk og ål. En gjennomgang av lokale kilder, nedskrevne fortellinger og eiendomsinformasjon knyttet til salg på 1800- og 1900- tallet, viser at det gikk laks til Farsjøvannet så sent som 1930- tallet.

Siden 1950- tallet har Kragerøvassdraget fra Toke til Kammerfoss vært regulert til vannkraftproduksjon. Dette startet med byggingen av Dalsfoss i 1903. På daværende tidspunkt ble det ikke tatt hensyn til fiskevandring, selv om dette ble satt som krav. Dalsfossdammen satte en effektiv stopper for fiskevandring til Toke og sideelvene i Drangedal. Kragerøvassdraget var tidligere et rikt habitat for den nå utrydningstruede ålen. Det var også tidligere elvemuslig i enkelte sideelver i Drangedal kommune. Livssyklusen til elvemuslig sannsynliggjør at det fortsatt kan være noen individer igjen. Dette krever i dag oppfølging av miljømyndigheter.

Verden står i dag i en spesiell situasjon. Med ny kunnskap tar vi gradvis et oppgjør med etterkrigstidens industrialisering og det moderne samfunnets ressursutnyttelse. Globalisering og internasjonalt samarbeid gjennom FN, EU og EØS knytter Norge tettere til Europa og verden. Internasjonalt samarbeid gir muligheter, men bærer også med seg en rekke forpliktelser. Norge har gjennom Rio- (konvensjon for biologisk mangfold) og Bern-konvensjonen (vern av ville dyr og planter i deres naturlige leveområder) et særlig ansvar for å ta vare på ål, laks og sjøørret (og alle andre truede arter vi på vei gjennom de siste to århundrene har presset til kanten av stupet. I senere år har Norge forpliktet seg internasjonalt til FNs bærekraftsmål 6 og 15, samt Aichimål 15.

Globaliseringens positive og negative sider er grundig diskutert siden mars 2020. Sykdomsutbruddet av COVID-19 synliggjort sårbarheten i det internasjonale samarbeidet og svakheten i grunnmuren til den moderne økonomiske tankegangen som bygger på utnyttelse av begrensede ressurser. Kortsiktig økonomisk gevinst har i mange - om ikke de fleste - tilfeller ødelagt økosystemer, utryddet arter og forrykket en naturlig balanse. Det moderne mennesket sin tid på den blå, lille prikken i Melkeveien er som en marginalt sekund i planetens historie. Allikevel har vi klart å gjennomføre dyptgripende forandringer i vårt og andres livsmiljø. Vi må i økende grad se bredden i våre handlinger og avbøte alle områder som har negative konsekvenser for ville dyr og natur. Den bærende ideen i Norge er at vi har så mye natur, så mye at vi ikke legger merke til den stadig økende fragmenteringen av natur som foregår også her til lands.

På lokalt, regionalt og nasjonalt plan trenger Norge og verden fornybar energi. Vi måler CO2 og klimakvoter. Utfordringen med dette er at klimaargumentet - basert på fokuset karbon, karbon, karbon – kommer i konflikt, eller har uheldige konsekvenser for miljøarbeidet. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Klima og miljø må gå hånd i hånd inn i et nytt null-utslippssamfunn. Bærekraft handler om mer enn CO2-fangst og klimagassutslipp. Bærekraft handler om helheten og balansen i økosystemer, vårt eget livsgrunnlag og vår egen fremtid. Her må vi da se på, vurdere og avbøte negative konsekvenser klimatiltak eventuelt har på miljøet. Uten levedyktige økosystemer, insekter og artsmangfold kan vi lagre CO2 i Nordsjøen til en eller annen variant av dommedag.

Fri fiskevandring i Kragerøvassdraget vil ikke bare sikre ålen en fremtid som nøkkelart i Kragerøvassdraget. En åpning av vassdraget vil ha entydig positive konsekvenser for sjøørret og villaks. Sørlandskysten er velsignet med fraværet av havbaserte oppdrettsanlegg. Dette er en situasjon vi må dra nytte av for å bevare villaksen i Norge. Godt sjøørretfiske i skjærgården (allemannsrett), muligheter for lakseopplevelser og sjansen til å oppleve ål i sitt naturlige habitat, vil være et godt utgangspunkt for Kragerø som helårs turistdestinasjon. Et konservativt anslag indikerer at Kragerø og Drangedal har gått, og går glipp av over 20 millioner kroner i fiskerelatert omsetning (guide-tjenester, overnatting, mat, servering, pluss en rekke andre ringvirkninger for transporttjenester og handelsnæring) for hvert år vassdraget forblir sperret. Dette tallet gjelder kun for laks. Dersom man regner med sjøørett og ål (guide-tjenester og opplevelsesnæring knyttet til allmennhetens frie fiskerett i sjøen og naturopplevelser), samt mulig eksport av ål til vassdrag i Europa, som del av redningsprogram for ål, kan dette tallet multipliseres to til tre ganger.

En viktig del av «det grønne skiftet» er å legge til rette for og skape lokale arbeidsplasser bygget på sirkulær økonomi, lavt klimaavtrykk og naturopplevelser og bærekraft. Isolert sett utgjør opplevelsesverdien av fiske gjennom guidede turer og overnatting millioner av kroner i årlig omsetning. Dette vil generere flere lokale arbeidsplasser og styrke Kragerø kommune som en helårsdestinasjon. Dagens næringsgrunnlag gjennom kraftproduksjon kan ikke sies å være bærekraftig for fiskebestanden i vassdraget og vassdragsøkologien med hensyn til erosjon og dyrevelferd. Ironien er i tillegg at kraftproduksjonen genererer svært få lokale arbeidsplasser.

Kragerøvassdragets grunneierlag krever ikke at demningene fjernes, slik det ofte spissformulert har blitt presentert. Målet er at Kragerøvassdraget igjen skal åpnes for fri fiskevandring – som har vært normalsituasjonen i vassdraget i perioden siste istid til 1930- tallet. Vi håper at næringsliv, politikere og befolkningen i Kragerø og Drangedal ser potensialet ved fri fiskevandring som miljø- og reiselivssatsing i vår region. Vi har en unik mulighet til å fremme Kragerøvassdraget som et foregangsbilde på hvordan vannkraft-produksjon kan sameksistere med bevaring av truede dyrearter og sikre fri fiskevandring for en helhetlig, bærekraftig klima- og miljøsatsing. I drøye 9.900 år og frem til 1900- tallet har anadrom fisk svømt opp og ned Toke, til og fra gyteelvene som støter til innsjøen. Toke har er rikt og variert landskapsbilde med små og store øyer, blankskurte svaberg og åpen furuskog med blåbær, tyttebær og dyreliv.

Kragerøvassdraget har et uant potensial for bærekraftig næringsutvikling i Vestfold og Telemark fylke, som bygger på de naturgitte kvalitetene og fordelene denne delen av regionen har. Vi trenger nye livskraftige distrikter som fremstår attraktive for unge med hensyn til jobbmuligheter, bokvalitet og fremtidsutsikter. Det foregår et dramatisk tap av verdiskaping fra norske små og mellomstore byer og bygder. For hver person som ikke flytter tilbake etter fullført utdanning eller velger å flytte hit fra andre deler av landet, går vi glipp av unike ideskapere, arbeidskraft og bidragsytere for utviklingen av sterke, gode lokalsamfunn.

Eirik Dobbedal

Kragerøvassdragets grunneierlag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken