Gå til sidens hovedinnhold

Valget – følger ikke normalen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ved stortingsvalget i 2009 sendte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) observatører for å se hvordan vi gjennomførte valget av våre stortingsrepresentanter.

OSSEs valgobservatører rapporterte fra valget at vi skulle endre «den konstitusjonelle bestemmelsen om mandatfordeling i valgkretsene for å sikre at retten til lik stemmerett overholdes.»

12 år senere innfører vi en ny valglov fordi fylkene får nye navn. Men den nye valgloven prøver ikke å rette opp i mandatfordelingen i valgkretsene slik som OSSE sier vi skulle gjøre. Denne feilen fører til at en stortingsrepresentant for Finnmark og andre folkefattige fylker trenger under halvparten av stemmene som kreves av representanter for folkerike fylker. Finnmark trenger cirka 15 tusen innbyggere mens det trengs rundt 35 tusen hvis man bor i Vestfold og i Telemark 29 tusen. En forskjell som gir meget udemografisk representasjon bak hver stortingsrepresentant.

Det å regne ut hvor mange representanter hvert valgdistrikt/fylke tilfaller beskrives i grunnlovens paragraf 57: «Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge fra hvert valgdistrikt, bestemmes på grunnlag av en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt dets areal, når hver innbygger gir 1 poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Beregningen blir å foreta hvert åttende år.»

Det er nå på høy tid at vi innfører menneskestyre hvor det er antall stemmeberettigede innbyggere som legges til grunn for antall stortingsrepresentanter og ikke arealet til fylket.

Øivind Moen

Kommentarer til denne saken