Jeg vet jeg ikke er aleine.

Jeg er en forelder med barn med ufrivillig skolefravær.

Skolestruktur debatten gir meg ikke noe mindre bekymringer for fremtiden til barn og ungdom i kommunen.

Jeg vet jeg ikke er aleine om bekymringene.

Det er mange barn og ungdommer som opplever ufrivillig skolefravær.

Det er ikke lett å passe inn i skoleramma for alle. Det kan være av ulike årsaker, om det er brudd i familien, dødsfall i familien, mobbing, engstelse for å ikke være god nok som gir barnet/ungdommen en ekstra sårbarhet i en periode. I en slik periode er det så utrolig viktig at det finnes noe fleksibilitet i skolesystemet slik at det å komme seg på skolen skal bli overkommelig.

Vi vet at fraværet fort øker om det har begynt litt. Og når det plutselig har kommet dit at du som forelder har et barn som ligger under dyna på rommet utmattet av tankekjør og angstreaksjoner i kroppen. Ja da er det så utrolig viktig at også skole sammen med helsesystemet har tid til å møte forelderen med forståelse og aksept i det de står i.

Det er ikke få foreldre som blir helt knekjørt av å stå i denne prosessen. Jeg vet jeg ikke er aleine om å kjenne på det.

Og for å komme ut av den vonde sirkelen krever det styrke både fra skole og foreldre til å endre seg. For det som har vært har ikke fungert ellers hadde jo barnet vært på skolen.

Det kreves et godt samarbeid med skole og hjem for å lykkes få bukt med det ufrivillige skolefraværet.

Jeg ønsker at det skal være albuerom for lærerne til å kunne endre litt på opplegget uten at det skal gå utover de andre i klassen eller lærerens overskudd. Vi trenger rause, tydelig og hjertevarme lærere som trives i jobben sin. Om kommunen velger å tyne enda mer ut av lærerne i sin hverdag er jeg redd vi mister de gode lærerne som gir det lille ekstra for at elevene skal oppleve trygghet og mestring.

Jeg tenker også at det er en styrke å ha ulike skoler i kommunen. Og kunne se det som en ressurs akkurat i denne sammenheng også. Kanskje kan hverdagen for et barn med ufrivillig skolefravær i Kragerø bli en hverdag uten ufrivillig skolefravær ved å begynne på Levangsheia oppvekstsenter eller Sannidal skole. Ferja og bussen går, så alt er mulig. Noen ganger er det et miljøbytte som skal til for at eleven får en god skolegang i oppveksten.

Det er flere familier som bevisst har flyttet til Levangsheia fordi de ønsker at barna skal gå på en liten oversiktlig nærskole. Og det har gitt familien blomstring.

Min personlige erfaring er at bytte fra Levangsheia til Kragerø skole i en sårbar periode for familien med splittelse og flytting ga grunnlaget for en start på et solid ufrivillig skolefraværforløp. Hadde kommunen vært rause nok til å la barnet fortsette på barneskolen ute på Levangsheia som var den trygge basen så hadde vi kanskje ikke sittet her med to års erfaring med ufrivillig skolefravær og alt det medfører av uro i en familie. Valget ble å flytte tilbake til Heia for vi trengte det landlige igjen.

Det er ufattelig vondt for en forelder å se barnet miste seg selv og miste taket i livskraften og sin egen unikhet på grunn av ufrivillig skolefravær. Jeg vet jeg ikke er aleine.

Jeg har lyst og slenge på til dere som sitter selv i erfaringen, ikke skam dere. Dere gjør så godt dere kan. Dere er ikke aleine.

La skolene leve, la lærerne få tid til å gjøre jobben sin med å gjøre skolehverdagen trygg, gøy og forutsigbar for elevene. Da gir vi vekst til nye ressurssterke innbyggere i kommunen.

Ann Helen Levang,
bekymret mamma og takknemlig Levangsheia-boer, Støle