Gå til sidens hovedinnhold

Torvet i skyggen av utbyggerbehov

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så ble det ikke noe høyblokk i Kil – foreløpig. I stedet har en kilsmann store planer for Torvet i Kragerø sentrum. Store planer som også kan kalles forvokste. Det måtte vel komme. Nå som siste rest av fjordens vannspeil i Kragerø sentrum er planlagt skjult av nybygg, er det tid for å legge en større del av Torvet i skygge. Det blir nok bra – sett fra utbyggerens side. Han kan jo selge en ekstra etasje, minst. Hvis vi teller etasjeskiller, er det vel halvannen etasje. Og tenk, han vil rydde i smauet også. Men å få til ekstra etasjer er viktig. Ellers vil han legge en presenning over prosjektet, uttaler han til lokalavisa fredag 14. mai. Allerede en dulgt trussel, altså. Han har vel lært av andre byggherrer i vårt område.

Da vil vi nok oppleve reprise på nybyggingsmetoden i Kragerø: Først tegnes det noe «som likner noe gammelt». Arkitekten snakker om estetisk uttrykk, at det vil bli «pent». Men det blir ikke slik. Det har vi opplevd gang på gang. Den første skissa er laget for å vekke velvilje, slik at lokalpolitikerne kan være positive. Deretter kommer forandringene, først med tekniske begrunnelser, som gjerne blir understreket som forbedringer. Så med økonomiske begrunnelser, for at det ikke skal bli for dyrt. For hvem?

Så har vi Forvaltningslovens regler om presedens, som enkelt betyr at hvis én får lov, så må også en annen få lov, hvis det ellers er like betingelser. Det kan bli mange høyhus av slikt.

Kragerø har sin plass i kunsthistoria som en «formiddagsby». Som kjent beveger sola seg på sørhimmelen, fra øst til vest, og da ligger Torvet allerede nå litt i skygge. Siden byen ligger østvendt, er fasadene mot sjøen i skygge allerede tidlig på ettermiddagen. Men det er jo bare på sommerdager vi leter etter skygge. Ellers i året oppsøker vi sola for å oppleve litt varme.

«Arkitekturopprøret» som nå har spredt seg til hele landet, peker på at moderne byplanlegging ikke tar nok hensyn til lys og luft i områder der folk bor og møtes. Når nyere byplanlegging er så dårlig til å legge til rette for folks trivsel, er det vel ikke så rart om mange av oss ikke synes at Kragerø skal være så «moderne» at mistrivselen øker. Mistroen til politikerne øker tilsvarende.

Torvet har i alle år vært sentrum. Det har ikke kostet noe å stoppe opp og slå av en prat. Et halvannen etasjes høyere bygg vil stjele mer sol og lys fra denne møteplassen og det får meg til å lure på hva utbyggere og arkitekter vil med vår lille by. Hvor mye er lokalpolitikerne villige til å ofre for å kunne identifisere seg med «fremskrittet», som i virkeligheten ikke er annet enn å pine mest mulig fortjeneste ut av det gamle bomiljøet, som kanskje kan ha en reklameverdi – enn så lenge. Vil de ikke gi seg før den gamle bebyggelsen i Kragerø blir som en rest av storbyens gråbeingårder, med forfalne buer i skyggen bak hvitmalte «velstands-blokker» som er bygget for folk som egentlig ikke bor her? Respekt for Kragerøs fortid kan det ikke kalles. Noen storby blir vi nok heller ikke, selv om prisene allerede likner.

Torvet er Kragerøs gamle sentrum og møteplass. Så kan vi være spente på om våre lokalpolitikere nå vil respektere Plan- og bygningslovens kapittel 5, såpass at de inviterer publikum til å delta i planleggingen på alvor, før høyden for nybygget er blitt fastsatt. (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/*#KAPITTEL_2-1-3) Det er på tide at lokalbefolkningen får reell innflytelse på endringer som er planlagt på en offentlig plass i vår lille by.

Aslak Thorsen

Kommentarer til denne saken