Gå til sidens hovedinnhold

Tomme hus og boplikt

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til hovedutvalg for samfunn og ordfører.

Prosjektgruppa Livet på Levangsheia jobber for å øke bosettingen på Levangsheia. En av utfordringene, som vi tidligere har meldt inn er opprettholdelse av boplikten og kommunens manglende oppfølging av denne. Denne problematikken gjelder ikke bare hos oss. Fastboende på øyene melder om skyhøye priser på eneboliger i vannkanten, som ender opp som hytter.

Men hva når et AS kjøper opp konsesjonspliktige eiendommer?

I løpet av en måned har aksjeselskap tilhørende Tollefsen kjøpt opp to eiendommer på Levangsheia med konsesjonsplikt; gbnr. 6/13 og gbnr. 7/8 og 19.

I konsesjonslovens § 1 heter det: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

  1. framtidige generasjoners behov.
  2. landbruksnæringen.
  3. behovet for utbyggingsgrunn.
  4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
  5. hensynet til bosettingen.

I søknaden om konsesjon på gbnr. 7/19 skriver søker at eiendommen er brukt som fritidsbolig siden 2011/2012 og at ny erverver legger opp til samme bruk. Her legges det ikke skjul på at landbrukseiendommen skal benyttes til fritidsformål. Søker har senere uttalt at dette ikke var hensikten, men per dags dato er ikke søknaden formelt endret.

Våningshuset på eiendommen er registrert som en bolig. Eiendommen ble kjøpt på odel hvor det er personlig boplikt de første fem årene. Tidligere eiers faktiske bruk av eiendommen, påvirker ikke dagens boplikt. Spesielt ikke hvis denne bruken er i strid med konsesjonsvilkårene.

Vi som bor på Levangsheia ser hva som skjer rundt oss. Tomme hus på vinteren, gårdsbruk som blir brukt til fritidsboliger, boliger som blir kjøpt opp og går videre i arv uten boplikt.

Levangsheia er en attraktiv plass. Det sier både markedet med siste års prisvekst og interesse. Megleren meldte om 60-70 interesserte når Hellermyrveien 14 ble lagt ut for salg. Flere unge i etableringsfasen med interesse for både jord og skog. Men når siste bud rykker opp en halv million fra pengesterke kapitalister, hvem er med videre da?

Konsesjonslovens § 9 åpner for at aksjeselskap kan få konsesjon. Ifølge Ellen Nitter Hauge, jurist for Statsforvalteren i Oslo og Viken, endrer ikke bestemmelsen på det landbrukspolitiske målet om at landbrukseiendommer i størst mulig grad bør eies av fysiske personer som selv bebor og driver sine eiendommer. Spørsmålet er når aksjeselskapsformen byr på fordeler i forhold til den tradisjonelle eierformen. I mange av tilfellene der AS er gitt konsesjon etter denne bestemmelsen kom inn i loven, dreier det seg om personlige eiere som har opprettet AS for å kunne gjøre større låneopptak knyttet til drift på gården, og sameier som er omdannet til AS, ikke selskaper uten tilknytning til jord- og skogdrift.

Bør man være kritisk til å gi konsesjon til aksjeselskap tilhørende Norges største eiendomsinvestor? Hvor mange konsesjoner kan datterselskaper av samme investor få i en kommune? Bakgrunnen for oppkjøp var ifølge erverver ønske om å utvikle et stinett. For hvem, er det da betimelig å spør seg? Fastboende har et eksisterende stinett man er fornøyd med, som ivaretar rekreasjon, natur og dyreliv. For utviklingen av Levangsheia som destinasjon og reisemål er det mer gunstig å utvide.

Eiendommer som Hellermyrveien 14 vil trolig ikke komme på markedet igjen og bli solgt til privatpersoner, men driftes med en annen agenda. For utviklingen av et lokalsamfunn og bosetting er dette svært problematisk.

Kommunen klarer ikke å håndheve dagens boplikt. Det vet fastboende og de som kjøper boliger her ute. I slike tilfeller mener vi at personlig boplikt er helt vesentlig for å ivareta lovens formål og for å opprettholde en bærekraftig vekst i distriktene.

Vi håper hovedutvalg for samfunn, ordfører og andre åpner øynene for utviklingen som skjer. Vi mener at formålene med konsesjonsloven i forhold til bosetting, miljø, landbruksnæring og fremtidige generasjoners behov best ivaretas ved at personlig bo- og driveplikt opprettholdes gjennom personlig eierskap på slike eiendommer. Kommunen vår som forvalter har ansvaret.

Prosjektgruppa
Livet på Levangsheia

Kommentarer til denne saken