Tilflytter med klump i magen

Håkon Stabell-Ruste, som snart flytter til Kragerø med familien, har skrevet dette leserbrevet.

Håkon Stabell-Ruste, som snart flytter til Kragerø med familien, har skrevet dette leserbrevet. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi er en familie på tre som har feriert på hytta i Sannidal hver sommer siden 2009. Med årene har vi brukt den stadig mer gjennom hele året. Dette, samt at vi har fått oss venner i Kragerø, gjør at vi har kjent på en gradvis større tilknytning til denne fine byen.

Etter mange år med vurderinger frem og tilbake om å flytte hit på permanent basis, bestemte vi oss i sommer for å ta steget ut å sjekke muligheten for å bosette oss i Kragerø. Og nå, per desember, er vi i full gang med en tomteanskaffelse i utkanten av sentrum hvor vi ønsker å etablere oss for fremtiden.

Men, med tanke på at vi har en liten datter på tre år er denne høstens skriverier og «budsjett-thriller», som i stor grad omhandler kutt i tilbud til barn og unge, ikke god lesning for oss.

Spesielt ikke da et av de mest tungtveiende argumentene på vektskålen for å bosette seg her var nettopp med tanke på at dette er ett fint sted å vokse opp og at det ryktes om et særlig godt barnehage, skole og oppvekstmiljø.

Jeg blir også skeptisk til hvilke ringvirkninger dette, sammen med eventuelle kutt i f.eks. legevakttilbudet, får for lokalsamfunnet. Jeg er redd at dette sparker i gang en negativ spiral som kan vise seg vanskelig å snu. Det er hevet over enhver tvil, slik jeg ser det, at dette ikke er forhold som bidrar til en vekst i tilflyttingen slik kommunen i en årrekke har signalisert at den ønsker. Dermed vil mye av arbeidet som allerede er lagt ned, både av Næringsforeningen og eksempelvis dugnadsgjengen på Levangsheia, være forgjeves.

Jeg ser at opposisjonen fremmer et forslag om å skru opp eiendomsskatten ett sted mellom 0.5 - 1 promille, der det vises til at dette vil utgjøre ca. 200 kroner per måned for en «vanlig» boligeier. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være en pris vel verdt å betale for å beholde ett «levende» samfunn der man unngår å måtte begynne å «legge ned byen».

Dersom det er dette som skal til for å redde både kultur, skole og barnehagetilbudet, samt den mye omdiskuterte VAR-driften, legevakt med mer, må jeg si at dette er en pris jeg som kommende boligeier mer enn gjerne betaler for å bo i en levende by.

Posisjonen kontrer med at ikke alle boligeiere har råd til dette og at det vil svi ekstra for enkelte grupper. Jeg tenker at de aller fleste boligeiere fint vil ha råd til 200 kroner ekstra i måneden. Så får man heller komme opp med kompensasjonsløsninger eller lignende for de få som er i den gruppen som får vanskeligheter med dette, f.eks. de som er mottagere av sosialstønad, minstepensjonister o.l.

Jeg tenker at dette må være en langt mindre «pris» å betale enn å kutte så drastisk i tilbudet til barn og unge som tross alt representerer fremtiden i Kragerø. Etter min mening er det en både uetisk og ikke minst uproporsjonal høy pris for de små og måtte «betale» med så store kutt i sine tilbud for å spare den vanlige boligeier for en 200-lapp i måneden.

Ok, la oss si at vi legger all etikk til side og kun snakker penger.
Er det ikke bedre for boligeierne at byen holdes levende så man sikrer at folk ønsker å bosette seg her også i fremtiden, fremfor fraflytting og synkende boligpriser?

Å selge en bolig i en by med negativ befolkningsvekst er antakelig ikke en lett oppgave, og dette styrker ikke akkurat boligverdien. Noe som igjen gjør at jeg mistenker at prisen å betale dersom økningen i eiendomsskatten ikke innføres i realiteten blir langt større, fordi den istedet kommer i form av uteblitt verdistigning eller i ytterste konsekvens verditap på de samme boligene som mest sannsynlig langt på vei vil overskride 200 kroner pr. måned.

Videre mistenker jeg at de planlagte omgjøringene (nedleggelsen) av VAR, og at man dermed skal kjøpe disse tjenestene av private entreprenører til en langt høyere/dobbel pris (slik det er skissert i diverse innlegg), vil belastes boligeierne med merkostnader som også vil overskride økningen av eiendomsskatten.

Og for å dra dette enda lenger ser man hvor viktig dette med forutsigbarhet fra kommunens side er for et lite samfunn som Kragerø. Allerede før dette budsjettet er vedtatt kan man muligens se tegn på de første skrittene av kompetanseflukt fra kommunen, i oppsigelsen fra Andreas Tengelsen i VAR. Det kan selvfølgelig være at denne hadde kommet uavhengig av dagens situasjon og prat om nedleggelse, men det gjorde det neppe vanskeligere for ham å legge oppsigelsen på bordet. Er man ansatt i VAR-avdelingen i disse dager og får et tilbud fra en annen arbeidsgiver er det naturlig å se for seg at mange ville takket ja til det.

Avslutningsvis tenker jeg også på alle nyetablerte familier på Levangsheia som har etablert seg der med bakgrunn i kommunens lovnader om at dette er et satsningsområde, mens nå legges både barnehage og skole muligens ned. (I så fall dukker nok en gang problematikken rundt det å få solgt boligen sin opp). Hvordan går det med verdien på boliger på Levangsheia dersom planlagte kutt blir satt i verk? Jeg tror ikke de kommer til å stige.

Er løsningen her at de lokale bankene (som tross alt går med solide overskudd) bør komme på banen og være med på dugnaden? Muligens er det også for bankene dyrere og måtte plukke opp regningen i etterkant om boliger på Levangsheia i ytterste konsekvens må tvangsselges i et dødt marked…?

Jeg håper med dette at de som sitter med styringen i Kragerø evner å løfte blikket og se langt fremover, at de i denne omgang ikke skrur til sparekrana hakket for hardt men gjør de valgene som er best for kommunen og byen på lengre sikt. Samt at vi, og forhåpentligvis flere med oss, som snart kommer med flyttelasset vårt til Kragerø ikke trenger å ta med oss klumpen vi nå har i magen.

Vennlig hilsen
Håkon Stabell-Ruste
Tømrer, snart Kragerø

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken