Torsdag 20. juni 2019 hadde KV et oppslag: «Marina Service med planer for ubebygd tomt på Øya: Vil bygge ti boliger», der Kristian og Andreas Klausen uttalte: Vi ønsker å utnytte det området hvor det tidligere har vært båtopplag på eiendommen vår. «Det aktuelle planområdet består av ulike gårdsnumre og forskjellige eiere, men det er Marina Service AS som eier størsteparten av området som foreslås utviklet» skriver avisen ved Per Eckholdt.

25. april 1763 underskrev Jens Lauersøn sitt testamente hvor han overdro alle sine eiendommer og sin øvrige formue til et evigvarende legat «Til Kragerøe Byes Gavn og Bedste», på betingelse av at ingen av de faste eiendommer noensinne skulle kunne avhendes, men bevares og vedlikeholdes så de skaffet legatet inntekter.

En av eiendommene var «Jens Lauersøns Gaard paa Øen», som besto av en solid enetasjes hovedbygning fra 1730-årene, en stor strandtomt og flere sjøboder samt brygge og bolverk for trelastutskipning. Bakenfor huset lå og ligger fremdeles en arbeiderbolig dater 1691, og ved hovedbygningens sydende kom litt senere et sidebygg med bryggerhus etc. Hovedbygningen ble i mange år brukt som skolebygning for allmueskolen på Øya. I 2019 omtaler Marina Service seg som eier av det meste av strandtomten det er tale om å bebygge.

Når har Jens Lauersøns Legats forstanderskap foretatt et salg av legatets store strandtomt og bryggeområde til Marina Service? Det må i så fall ha skjedd i strid med Lauersøns uttrykkelige vilje.

Den nordre og eldste delen av Marina Services nåværende forretningslokale, som ligger med gavlen mot sjøen er uten tvil Jens Lauersøns største sjøbod, og må være bygget før 1763. De fire gamle vindusgrindene – to i hver gavlvegg – stammer fra hovedbygningen. De er barokkvinduer med småruter, tre ruter i bredden og fem i høyden i hver vindusgrind, som stemmer med 1790-årene. De var Øens skole som rundt 1820 skiftet til storrutete empirevinduer og fikk empireportal på plass i hovedhuset.

Hvorfor tillater Legatstyret at en forretning som umulig kan ha eiendomsrett over Legatets tomtegrunn kan betale en minimal grunnleie, for så å berike seg på å reise en helt ny bydel og ved det å håve inn profitt? Burde ikke profittmuligheten her vært ivaretatt av Legatet selv og dermed gitt midler til Kragerø Byes fortsatte Gavn og Bedste?

Ulf Hamran