Å vokse opp i Kragerø som barn, må sies og være ganske fantastisk. Med kjente rundt ethvert hjørnet, korte avstander og et trygt og godt miljø, med, etter hvert, gode aktivitets- og fritidsmuligheter. I tillegg så har vi en skjærgård som gir unike bade- og båtmuligheter en ikke får så mange andre steder.

Selv elsket jeg i hvert fall alt dette, noe jeg fortsatt gjør, når jeg kommer hjem for å besøke familien. Her kan jeg sove en rolig natt, uten støy, biler og mas. Nyte en varm sommerdag på vannet med familie og venner i skjærgårdsidyllen, og møte kjente en kanskje ikke har sett siden forrige sommer. Likevel vet jeg at besøkene til hjembyen min, med stor sannsynlighet, vil bli sjeldnere og sjeldnere de neste årene.

For ganske nøyaktig to år siden, valgte jeg, som så mange andre, å flytte på grunn av studier. For å få meg en utdannelse, kompetanse og erfaring som jeg skal ha med meg resten av livet. Det var med stor spenning at jeg satte kursen mot hovedstaden, og livet som student. Endelig skulle jeg få oppleve noe annet enn Kragerø, noe jeg tror alle har godt av. Studentlivet er og har vært, som mange fortalte meg, den beste tiden i livet. Selv med en pandemi som har preget hverdagene, har det vært spennende, utfoldende og gøy.

Tanken på å en gang flytte tilbake streifer meg stadig, med både positivt og negativt fortegn. Som nyutdannet vil det viktigste for meg, etter hvert, være jobb. En jobb hvor jeg kan fortsette den utviklingen som studieløpet har startet. En jobb hvor jeg kan tilegne meg kunnskap, samtidig som jeg bidrar. Det er i hvert fall drømmen, når jeg en gang er ferdig med å studere.

Jobbmarkedet i Kragerø er, om jeg ønsker å bruke utdanningen min, veldig lite. Det gjør det for min del lite attraktivt å flytte tilbake, enn så lenge. Det som irriterer meg mest med akkurat dette, er at jeg tror det hadde vært mulig å gjøre noe med. Kragerø har stort potensial, blant annet på grunn av turismen og det er et kjent sted, som mange har en tilknytning til. Dessverre virker det likevel vanskelig å skape de mest attraktive jobbene her. Kragerø trenger byutvikling, og at det skjer noe her. Ikke bare på sommeren, men også resten av året. Det er også en av grunnene til at jeg liker Ivar Tollefsen, han ønsker å gjøre noe i Kragerø, og har også midler til det. Jeg er på ingen måte enig i alt han nå planlegger og søker om, men at det er noen som ønsker å bruke penger i byen, ser jeg på som en bra ting. Så er det opp til befolkningen, gjennom de folkevalgte, å passe på at det ikke går for langt.

Noe av det beste med studentlivet, var faktisk å komme seg vekk. Vekk fra stedet jeg vokste opp, vekk fra alt det kjente, og ut i det nye og ukjente. Det gjør også følelsen av å komme tilbake enda bedre. Det er også den følelsen som gjør at jeg, til tross for jobbmulighetene, fortsatt tenker på å en dag flytte tilbake til skjærgårdsidyllen Kragerø.

Ola Fosso Jørgensen
Frilansjournalist