Takk til alle heltene

Illustrasjonsfoto: Tore Meek, NTB Scanpix

Illustrasjonsfoto: Tore Meek, NTB Scanpix

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Over hele verden kjempes det en krig mot en «usynlig» fiende. Strategien for å nedkjempe fienden varierer fra land til land, og resultatene er mer eller mindre vellykkede. De siste statusoppdateringene fra norske myndigheter om kampen mot koronaviruset er forsiktig optimistiske, men slaget er langt fra over.

Utfallet av koronapandemiens herjinger er ikke minst avhengig av oss alle – hvordan vi forholder oss til de restriksjonene og anbefalingene som norske myndigheter sender ut. Spesielt i tiden framover – hvor det forståelig nok kan være fristende å tøye reglene og anbefalingene, når det nå så smått har begynt å komme nyheter om en positiv utvikling – i alle fall her i Norge. Det bør fortsatt være lite rom for egoisme og «skal bare»-holdninger.

Vi har alle et ansvar, men i krisesituasjoner vil det ofte være noen som trer fram, som gjør en ekstra innsats som kan sette dem selv i fare. Slik er det også i den situasjonen som vår verden, vårt land og våre lokalsamfunn er inne i nå.

Fremst i frontlinjen står helsearbeiderne, som daglig utsetter seg for ekstra smittefare. På sykehusene, på legekontorene, på sykehjemmene, i hjemmetjenestene og innenfor mange andre helsetjenester. Mange steder rundt om i landet har det blitt rapportert om mangelfullt smittevernutstyr, og frykt blant helsearbeidere for å bli smittet og bringe smitten med seg hjem til sine familier. Det står enorm respekt av den innsatsen og omsorgen som hver enkelt innen helsetjenestene utviser, i en situasjon der mange av dem kjemper med egen frykt – og selv kan ha behov for omsorg.

Det heltemodige arbeidet som denne gruppen gjør nå, bør vi huske når samfunnet et gang i framtiden kommer tilbake til det normale. Denne yrkesgruppen fortjener mye mer enn å bli møtt med floskler som «jobbe raskere, jobbe smartere», hver gang de melder inn behov for økte ressurser.

Jeg har også lyst til å løfte fram alle dem som jobber i butikkene. En annen yrkesgruppe som gjennom nærhet til et stort antall mennesker i løpet av en arbeidsdag, utsetter seg for høyere smittefare enn de aller fleste av oss. Spesielt de som jobber i dagligvarebutikkene. De butikkansatte, og alle som er med på å sørge for at butikkene har nok varer, har sørget for at hamstringen vi så tendenser til i starten av koronakrisen er en saga blott. Hadde dagligvarehandelen kollapset som en følge av koronapandemien, ville vårt samfunn vært i en langt verre situasjon enn vi er i nå.

Jeg er imponert over det lokale næringslivet, som gjennom en enorm stå på-vilje og med kreativitet gjør alt de kan for å holde flest mulig av hjulene i gang. Jeg er helt sikker på at mye av den kreativiteten vi ser nå vil være et stort pluss når vi en gang kommer tilbake til «normalen».

Jeg vet det er en litt skummel øvelse å trekke fram enkeltgrupper, når det skal gis ros for ekstraordinær innsats i den krisen vi er inne i. For jeg vet at det er så uhorvelig mange flere som fortjener det. Alt fra dem som hjelper med å handle inn matvarer til sin risikoutsatte nabo, til foreldre som plutselig har blitt «lærere» for egne barn hjemme i stua. Selv er jeg utrolig imponert over mine egne kolleger i lokalavisa, som fra sine hjemmekontorer har gjort en ekstraordinær innsats i disse koronaukene for å holde vårt lokalsamfunn oppdatert med viktig informasjon.

«Kor e alle helter hen?» spurte visesangeren Jan Eggum i sin låt fra begynnelsen av 1990-tallet. De siste ukene har gitt et svar på det spørsmålet – heltene er over alt!

Espen Solberg Nilsen
Ansvarlig redaktør

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken