Terje Welle Busk og andre gode hjelper ville feire lastebilsjåføren som ble en av Norges mestselgende plateartister, eller rettere kassettartister.
Alle mener noe om Sputnik. Men ingen kan underslå at fenomenet Knut T. Storbukås, som kom til verden i 1943, er noe av det mest uventede - og gøyeste - som har skjedd i musikkindustrien i Norge. Han kan synge og spille, men det er antakelig ikke urimelig å si at han fikk mye ut av talentet sitt.
Se bilder fra festen nederst i saken.
Med utgangspunkt i Bostrak i Drangedal la han Norge - og utlandet - for sine føtter. Og knapt en sjel i Norge kan, i godt lag, ikke stemme i når Johanne skal skilles - eller når hjertedøren skal åpnes.
At han tok navnet Sputnik hadde ikke så mye å gjøre med sovjetrussisk romfartsvirksomhet. Men han skal ha vært så rask med lastebilen at han kjørte tre lass, når andre sjåfører bare klarte to.
Og fruen, Vivian, har i alle år vært en fantastisk manager og samarbeidsparter for Knut. Hun har holdt orden i sysakene.
Han begynte først å spille til dans på 1950-tallet - med bandet The Sputniks. Men skikkelig fart på karrieren ble det da Terje Welle Busk kom inn i bildet i 1985. Da var det ingen i Norge, knapt nok i verden, som solgte flere kassetter enn vår mann fra Drangedal. Dessverre kom ikke alle salgene, blant annet fra messer og bensinstasjoner, med på listene, uten hadde antakelig Sputnik toppet listene mye oftere enn han gjorde.
Han solgte over en million kassetter og ble «Årets artist i Norge» i 1990.