Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er nylig blitt slått fast at befolkningen i Kragerø fortsetter å minke på samme måte som i Risør og Tvedestrand. I Dagsnytt ble det nevnt at det særlig er yngre mennesker som forlater småbyene, gjerne fordi det er for lite å ta seg til både sosialt og yrkesmessig. Disse ungdommene blir så boende i de større byene når de får barn fordi disse raskt blir en del av større miljøer. Resultatet er at det blir en stadig eldre befolkning i byer som Kragerø og at store deler av kommunen blir mørklagt størstedelen av året. Dette er selvsagt en lite ønskelig utvikling, men den måten Kragerø angriper problemet på ser ut til å være lite vellykket.
Jeg tror kommunen følger dårlig med i gjeldende og framtidige demografiske trender. Dette viser seg for eksempel ved den måten de behandler reglene om boplikt og eiendomsskatt. Det siste året har den svære boligeiendommen Storemyr på Skåtøy blitt solgt til et AS for en svært lav pris. Kjøperen ønsker å bygge store hyttefelt på eiendommen. En annen eiendom på Skåtøy (Dønnevik) ble solgt for mange ganger så høy pris til en familie som skal bosette seg der og opprette næringsvirksomhet. Jeg har spurt ordføreren om en forklaring på denne saken, og han lovte meg tilbakemelding for 1 ½ år siden, noe jeg fremdeles ikke har fått.
Noe senere ble to småbruk på Levang solgt til en eiendomsutvikler, igjen for meget lave priser. Også der ble boplikten opphevet.
Jacob (72) føler seg mest hjemme på hytta: – Trist når hyttefolk kjøper boliger og unngår boplikten
På samme tid ser vi at «småbruk» er et av de mest vanlige søkeordene på Finn Eiendom. Det er mange familier med og uten småbarn som ønsker seg et «grønnere liv» med friluftsliv og natur utenfor stuedøren. Alle de tre eiendommene nevnt ovenfor kunne være velegnede for slike familier.
Pandemien har vist oss at det er utmerkede forhold for hjemmekontor over hele Kragerø kommune. Jeg satt selv på hytta på Skåtøy etter at det ble lovlig i fjor og arbeidet med mine samarbeidspartnere og medarbeidere over hele verden. Det er mange som kan jobbe slik enten helt eller delvis fra hjemmet. Hvis ferje- og bussforbindelser bedres, kan man jo lett komme seg til en større by når det trenges.
De menneskene som bosetter seg på en slik måte vil som regel også få barn som knytter seg til byen og så kan hele den negative spiralen snues. Slike folk er også ofte initiativtakere og gründere som kan få i gang ny virksomhet. Men ved å fjerne boplikten og begrense infrastruktur ender stadig flere eiendommer opp som ferieboliger og er mørke og triste utenfor sesongen. Eiendommene blir også da dyrere og forsvinner fra markedet, stort sett for alltid, siden de etter hvert arves og da er det ikke boplikt uansett.
Ved sin lite framtidsrettede politikk, legger Kragerø politikerne opp til fortsatt nedgang i folketallet og videre mørklegging av kommunen. Det ville være bedre å sette ned eiendomsskatten, bygge ut infrastrukturen slik som Bø kommune i Nord-Norge. Kanskje man ikke trengte å bygge nytt rådhus, men heller kunne investere de pengene i tiltak for å stimulere til øket «innvandring».
Jacob Bergsland
Lege og Kragerøpatriot