Årets bok er den 44. i rekken som Kragerø og Skåtøy historielag står bak. 15 artikler med stor spennvidde er samlet mellom to permer.

På Historielagets boklansering som for øvrig var meget godt besøkt, ble det gitt små smakebiter av årets produkt. Tre av forfatterne, Kai Køhler, Lars Erik Vaale og Anne-Kristine Aas, har satt søkelyset på musikkorpsene og ikke minst tatt for seg Sigvard Andresen som startet det hele. Artikkelen følger korpsene helt opp til vår tid. Ikke minst er det en rekke artige bilder som sikkert vil vekke minner.

Anne-Kristine Aas, som selv var musiker i skolekorpset, tar på en måte Køhler og Vaales beretning videre. I 1958, da Anne-Kristine ble korpsmusikant, var det helt uvanlig med jenter i korpset. I artikkelen «Fra guttekorps til skolekorps» forteller hun fra de første årene da også jentene fikk være med.

Hun forteller om turer og utflukter, både til det store utland som Slagelse i Danmark og turer rundt i Norge. Snart kom flere jenter med i korpset. I 1963 telte Kragerø Skolekorps ni jenter og 20 gutter. Senere ble det flere og flere jenter.

På boklanseringen kom en gruppe musikanter fra Kragerø Musikkorps og spilte julesanger. Men nå var rollene byttet. På biblioteket, nær 65 år etter at jentene fikk være med for første gang, var alle musikantene bortsett fra Thorleif Dahlgren jenter. Et foto av Kragerø skolekorps fra 1960 pryder forsiden på årets bok.

Også i denne boken er det historier knyttet til 2. verdenskrig. Arnfinn Jensen, med hjelp fra Anne-Kristin Aas, har satt søkelyset på Sigvard Strandsted fra Langøy som sonet fem år i tysk fangenskap. Han ble arrestert 17. mai 1940 og satt som fange fram til han ble reddet av «De hvite bussene» i 1945. Flere brev Sigvard Strandsted skrev i fangenskap er gjengitt i artikkelen.

Den andre historien er Gunnar Jarandsens beretning om familiens flukt til Sverige høsten 1943. En flukt som ble veldig dramatisk for 12 år gamle Gunnar. Han skrev ned det han hadde opplevd flere år senere og dette danner grunnlaget for artikkelen i boken. Mens familien oppholdt seg i Oslo i påvente av å komme videre til Sverige. En dag han var ute sammen med noen venner og skjøt opp raketter, ble de oppdaget. Gunnar løp for livet med Gestapo i hælene. Hadde han blitt tatt kunne det få alvorlige følger for familien. Hendelsen har han selv kalt: «Da trikken ble min redning».

Den tredje artikkelen som berører krigen har Jens Jacob Jensen skrevet. 1. april 1947 kunne Kragerø Blad fortelle: «Sensasjonelt funn etter tyskerne i brakkeleiren i Kragerø – hemmelig verksted for sammensetting av V2-deler» (Hitlers hemmelig rakettvåpen, red.anm.)

To finnmarksbarn hadde under lek funnet en hemmelig dør i en bunkers. Døren ledet inn til et rom i fjellet. Der var et komplett utstyrt verksted. Mer om denne elleville fortellingen i Historieglimt.

I tillegg er det 10 andre historiske artikler fra Kragerøs spennende fortid.