Gå til sidens hovedinnhold

Solbekkgårdens bygningshistorie 1792–1952

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter Ivar Tollefsens kjøp av Solbekkgården på Jernbanetorget i 2020 er det nå aktuelt å bygge huset om til hotelldrift, eller – i verste fall – å rive hele bygningen til fordel for et nybygg.

Det kan derfor være på sin plass å bringe en kortfattet oversikt over dette husets lange historie.

Her er det kulturhistorikeren førstekonservator Carsten Hopstock kommer inn i bildet. I 1975 utga han på oppdrag av slekten Biørn det by- og distriktshistoriske verket «Søndre Kalstad og Kragerøslekten Biørn i byen og på landet» (Naper, Kragerø) på 350 sider, med fullt vitenskapelig apparat med kildehenvisninger, person-steds-saksregister, og et utall av kart, portretter og fotografier.

Boken er et unikt lokalhistorisk arbeid, og er i dag nesten umulig å oppdrive, selv hos antikvarbokhandlerne.

På side 197 begynner Hopstock sin beretning om Solbekks gård eller «Gamle Biørnegården», matr.nr. 50 ved Pettershollet i Hovedbyens nordøstre ende.

Her sto i 1792 et hus som hadde tilhørt familien Kinck, som dette året ble ervervet av megler Søren Wenneberg (1763-1821), som var nygift med Anne Cathrine Biørn. Wenneberg foretok utvidelse og påbygg, som resulterte i ny branntakst 1797 på 1500 riksdaler. Men han hadde forbygget seg. Det meste av huset ble stående uinnredet kanskje i 25 år, til Wenneberg måtte selge. Kjøperen var hans rike onkel trelasthandler og reder Henrich Olssen Biørn, som 24. mars 1800 ga 4999 riksdaler for huset, tomten, uthusene, bryggeplass osv.

Ved Biørns død 1808 og enkens skifte i 1809 ble det avtalt at denne eiendommen med tiden skulle gå til deres sønn Henrich Biørn Junior (1794-1860), mens broren Albert Biørn kom til å overta foreldrehuset, som i dag er Bredsdorffs hus ved Blindtarmen.

Henrich Biørn Junior løste handelsborgerskap i 1816. Han er oppført som eier av huset i 1817. Hopstock regner med at han da etablerte seg her med bolig, kontor, krambod etc. som ungkar.

Etter at han giftet seg med sin kusine Boel Cathrine Blehr (1805–1880) fra Stathelle i 1824, utstedte hans stefar grosserer C.L. Boeck, som drev farens firma på familiens vegne, skjøte på eiendommen ved Pettershollet til unge Biørn i 1825.

Nå begynte den endelige fullføringen av den store bygningen både inn- og utvendig. Det tok sin tid, med flere etappevise utvidelser, men til dåpsfeiring av sønnen Henrich Bolman Biørn (1838–1917) i 1839 var endelig huset fullført, med den store festsalen som lå tvers over husets endevegg mot nord. Hopstocks fotografier før ødeleggelsene 1955, gjengitt i boken, viser hvilket gedigent kvalitetsarbeid i stram empirestil disse interiørene hadde i behold.

Etter Henrich Biørns død 1860 ble hans enke boende i huset med full husholdning. Hennes sønn Henrich Bolman Biørn giftet seg i Øst-Preussen med prestedatteren Caroline Agnes Wilde i 1861. Da de nygifte kom til Kragerø flyttet de inn i hans barndomshjem hvor moren bodde. Men at de fikk samme husholdning, der gamlefruen bestemte alt, viste seg uheldig. Løsningen ble at enkefru Biørn ved stortingsarkitekt E.V. Langlet oppførte sin nye villa på tomten etter familien Heuchs og Adelers palé 1865–1868. Etter morens død i 1880 lot konsul Biørn ved arkitekt Ove Bjelke Holtermanns hjelp i 1882–84 villaen om- og påbygge til det som i dag er Kragerø Rådhus. Hit flyttet så familien da alt sto ferdig. Kontorbygningen nede på brygga (i dag El Paso) var det siste som ble tatt i bruk.

Etter 1884 ble Gamle Biørnegården værende i handelshuset Biørns eie helt til firmaets likvidasjon i 1931. Helge Knudsen Strømme kan i boken «Kragerøhus gjennom 350 år» (Kragerø 2012) opplyse at Henrich Biørn jr. AS solgte hovedhuset matr. nr. 50 og den frittliggende boden matr. nr. 52 til redaktør Lars Hellesnes i 1931 for kr 26.000. Her holdt da venstreavisen Vestmar til, med trykkeriet til venstre for inngangen på fasaden, og redaksjonen og administrasjonen på høyre side.

Her var for øvrig barbersalong, damefrisersalong, kafé og hospits i gården. Møbelhandler Arne Solbekk kjøpte gården i 1952 og foretok en særdeles drastisk ombygging av den, slik den fortsatt står i dag.

Da Buchholmgården ble revet i 1960-årene, var det et enormt kulturtap for Kragerø, som aldri kan erstattes. Den vandaliserte gamle Biørnegården har derimot nå sjansen til å få tilbake sitt gamle jeg og gjenfinne sin plass i bybildet. Den muligheten bør gårdeier Tollefsen og hans arkitekt David Løffler nå gripe.

Ulf Hamran

Kommentarer til denne saken