– Jeg ser med dyp sorg på hva myndighetene i Kragerø tillater. Jeg har reist rundt til flere steder i Norge og i verden hvor det åpnes opp til sjøen, mens her i Kragerø murer de byen inne, sier Tore Juell da KV treffer ham i galleriet i Stines Bakke.

Vanligvis pleier han å bo store deler av året i Spania, men det siste halvannet året har han holdt stand i Kragerø på grunn av pandemien.

– Jeg er vant til å reise mye og å være mye på farten, men jeg skal innrømme at det siste halvannet året har gått overraskende fort, sier Juell.

Stor forandring

Selv har han vokst opp i Havna, og han minnes fortsatt alle de gangene han har kommet hjem til Kragerø med toget som ung, hvor Bærøfjorden åpenbarte seg utenfor tunnelen.

– Dette er min stille måte å protestere på, sier Juell.

Det er imidlertid ikke første gangen at Juell rynker på nesa av bygningsmyndighetenes beslutninger. Til tross for dette har han aldri vært politisk aktiv.

– Jeg har jo reagert før, og for eksempel har bryggasenteret irritert meg. Men det som skjer med utbygging i Kragerø nå er den største forandringen siden bybrannen, sier Juell.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skille seg ut ved å passe inn

– Men hva med utvikling?

– Jeg er ikke imot utvikling, og jeg mener ikke at alt som er moderne er stygt. Men jeg leste i en annonse for en hytte en gang at eiendommen skilte seg ut ved å passe inn, og det er noe jeg synes man skal tenke på, sier Juell og fortsetter:

– Jeg mener at man skal bygge og utvikle områder som hele Kragerø får glede av. Slik det er nå, er det en liten eksklusiv gruppe som får glede av å bo ved sjøen, mens alle andre må klare seg med «siktlinjer».

Kjærligheten hans for Kragerø er stor, og det går også igjen i bildene han maler. Hos Galleri Nicolines hus er bildene allerede på plass, og flere av dem har allerede blitt solgt. Bildene ble nemlig lagt ut for salg tidligere denne uka, på grunn av koronasituasjonen og at man ikke ønsker at «alle» skal være til stede på åpningsdagen.

Til tross for sin lange karriere som maler, har ikke Juell blitt vant til å stille ut i hjembyen.

– Det er som å gå ned på torvet og dra ned buksene. Jeg er like nervøs hver gang, sier han.