Gå til sidens hovedinnhold

Sivilombudsmannen og bygging i strandsonen

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har kommet en foreløpig rapport fra Sivilombudsmannen om dispensasjonspraksis i strandsonen som er kritisk til Kragerø kommune sin praksis i forvaltningen av strandsonen.

Rapporten er også lest av dosent Fredrik Holt som er dosent i juridiske fag som i Aftenposten 5. Juli konkludere med «alvorlig systemsvikt i dispensasjonspraksis i strandsonen». Er det virkelig «vill West» i bygningsrådet i Kragerø? I perioden som er undersøkt har det vært sosialistisk flertall i rådet med leder fra Arbeiderpartiet og nestleder fra partiet Rødt.

Min påstand er at Sivilombudsmannen og andre forståsegpåere ikke har sett bak tallene på hva slags dispensasjoner som gis. Kragerø kommune har investert mange titall millioner på vann og avløpsledninger i Skjærgården. Dette gir bedre miljø og høyere teknisk standard på boliger og hytter. Er det virkelig Stortingets intensjon gjennom byggeforbudet i Pbl §1-8 at eldre hus og hytter ikke skal ha mulighet for å bygge et moderne baderom på en eldre eksisterende bygning?

Truer bedre vannkvalitet allmennhetens interesser? Blir turvei i strandsonen dårligere av at utedoen forsvinner? Dette er en typisk dispensasjonssak. Andre dispensasjons saker er ofte at man river en hytte og bygger en ny som er bedre tilpasset terrenget, og er trukket lengre vekk fra vannet. Skal man virkelig ikke få anledning til å fornye bygningsmasse i strandsonen?

Slik byggeforbudet praktiseres av fylkesmannen nå vil en søknad om å bytte ut en fortøyningsbøye med en uteligger med landfeste få nei. Dette samtidig som politikere er opptatt av drukningsulykker. Statistikken forteller at om lag halvparten av drukningsulykkene skjer fra land. Forstå det som kan.

Noe av problemet med lovteksten i Pbl §1-8 er at alt av tiltak utover fasadeendring rammes av byggeforbudet, såframt det ikke i plan er trukket opp en byggegrense. Kommunen forsøkte med byggegrense i nåværende kommuneplan, men ble avvist av fylkesmannen. I kommuneplanens tekstdel er det formulert byggegrense, men det må fremdeles behandles som en dispensasjonssøknad siden byggegrensen ikke er vist på kart.

Sivilombudsmannen skriver i sin foreløpige rapport; «For perioden 2016–2019 har Kragerø kommune truffet rundt 600 dispensasjonsvedtak i strandsonen, hvorav om lag 75 % av vedtakene er innvilgelser. Enkelte søknader har blitt dels innvilget og dels avslått. Det er et fellestrekk ved vedtakene der kommunen har innvilget dispensasjon at vurderingene er generelt utformet med meget knappe begrunnelser. Vedtakene etterlater et inntrykk av at kommunen ikke har foretatt vurderingene som pbl. § 19–2 krever. Det er derfor vanskelig å etterprøve om vilkårene for å gi dispensasjon i de enkelte sakene er oppfylt.

I flere vedtak er det også tvil om kommunen har tatt et riktig rettslig utgangspunkt. I flertallet av vedtakene om innvilgelse har kommunen ikke foretatt noen vurdering av om vesentlighetsvilkåret er oppfylt. I saker som gjelder dispensasjon fra flere bestemmelser, for eksempel byggeforbudet i pbl. § 1–8 og LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel, har kommunen foretatt en felles behandling av vesentlighetsvilkåret.

Kommunen har dermed ikke vurdert om hensynene bak de ulike bestemmelsene – som ikke nødvendigvis er like – blir vesentlig tilsidesatt, slik loven krever. Kommunen har heller ikke vurdert om dispensasjonen vesentlig tilsidesetter plan- og bygningslovens formålsbestemmelse».

Dette er relativt skarp kritikk av ombudsmannen. Den godkjente Kommuneplanen har bestemmelser som klart gir uttrykk for hva som kan tillates og ikke tillates. Dette må selvsagt sees i sammenheng og ikke isolert i vedtakene slik sivilombudsmannen i sin rapport beskriver.

Statistikk kan brukes til så mangt. Ser man på resultatet av 600 dispensasjonssaker og 75 % innvilgelse opp mot hva som er bygget i perioden 2016 til 2019 skulle dette være dramatiske tall. 450 innvilgede nye tiltak høres mye ut.

Det er det faktisk ikke. Antall boliger i strandsonen i Kragerø har i perioden økt fra 1145 til 1157. Antall fritidsboliger er økt fra 2251 til 2270 og det vil være min påstand at dette i stor grad har skjedd etter reguleringsplan.

Det bygges lite nytt utenom reguleringsplan, men alle vedlikeholds tiltak må gjennom en tidkrevende byråkratisk kvern med fylkeskommune og fylkesmann for å ende opp som store dispensasjonstall i SSB og Kostra rapporteringen.

Velkommen til virkeligheten i strandsonepolitikken!

Thorleif Fluer Vikre

Kommunestyremedlem KragerøPolitisk nestleder Vestfold og Telemark FrP

Kommentarer til denne saken