Det var Rødt-politiker Camilla Skjerven Langlo som under et kommunestyremøte i september stilte spørsmål til ordfører Grunde W. Knudsen, om han var positiv til å få utredet en sak om Kragerø som friby for forfulgte kunstnere og journalister.

– En «friby» er en by som har påtatt seg å være vertskap for forfulgte og flyktende forfattere, journalister, bloggere, kunstnere eller musikere, slik at disse skal kunne fortsette sitt arbeid og uttrykke seg fritt, uten å frykte trusler, trakassering, sensur eller andre former for knebling, skrev Skjerven Langlo i sin interpellasjon under kommunestyremøtet.

Hun viste samtidig til at det til enhver tid er langt flere som søker om beskyttelse gjennom fribyordningen, enn det er kapasitet til å hjelpe.

En del av kvoten

Dette stilte ordføreren seg positiv til, og kommunedirektøren har nå saken klar til behandling under kommunestyremøtet kommende torsdag.

Personer som blir en del av fribyordningen vil komme til Norge som en del av den ordinære FN-kvoten, og vil ikke føre til at kommunen må ta imot flere flyktninger enn det som allerede er vedtatt. Vertskommunenes utgifter til fribyflyktningene vil bli dekket gjennom Nav sine ordinære ordninger. Men kommunen vil få utgifter til faglig og sosial oppfølging av vedkommende.

Ifølge kommunedirektøren er det vanlig at kommuner som er med i fribyordningen har satt av en stillingsressurs på 20 prosent. Kommunens kostnad til en slik deltidsstilling vil ligge på cirka 136.000 kroner. I tillegg må kommunen ut med en årlig kontingent på 20.000 kroner til ICORN (The International Cities of Refuge Network).

Kommunedirektøren foreslår overfor kommunestyret at 2023 brukes til forberedelser til at Kragerø blir en friby, og at kostnadene til prosjektet får plass i kommunens 2024-budsjett.

– Kommunedirektøren er opptatt av alt det positive som ligger i det å være en friby, både for byen og for den personen det gjelder. Samtidig er det viktig å ta med seg at drift av ordningen krever en viss økonomi og ikke minst et «engasjement». Som kunstnerby bør Kragerø absolutt kunne være vertskap for Fribyordningen. Det lokale kunstnermiljøet vil kunne være en berikelse for kunstneren som velges ut, og samfunnet vil kunne ha mye å lære av den som måtte komme. Kragerø er tradisjonelt en god by å komme til som flyktning, og vi har veletablerte ordninger som ivaretar mange ulike kulturer og nasjonaliteter, skriver kommunedirektøren i saksframlegget.