Gå til sidens hovedinnhold

Riksantikvaren, arkitekturopprøret og Kragerø

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Ivaretakelse av byenes historiske egenart og verdi må både baseres på bevaring av eldre bebyggelse og på at man ved nye tiltak (nybygg, påbygg og tilbygg) viderefører de egenskapene og kvaliteter som kjennetegner det historiske bymiljøet. Dette gjelder særlig i de viktigste historiske bymiljøene. I de samme områdene skal lokal byggeskikk og regional egenart tillegges vesentlig betydning. I enhetlige, homogene områder skal kontrasterende uttrykk som ikke viderefører kulturmiljøets kvaliteter, unngås».

Utsagnet ovenfor her er det IKKE Kragerø Bys Venner som står bak, – det er hentet fra Riksantikvarens dokument «Bystrategi». For oss i Byvennene, og vi vil tro for svært mange andre i Kragerø, er det umulig å se at det er sammenfall mellom Riksantikvarens anbefalinger og den utviklinga som nå finner sted i Kragerø: Både form og størrelse på nybygg som føres opp i enhetlige, homogene områder av byen vår – som på Skrubben og på B 13 – må sies å representere «kontrasterende uttrykk som ikke viderefører kulturmiljøets kvaliteter». Slike «uttrykk» skal ifølge Riksantikvaren unngås, hvilket altså ikke skjer i Kragerø.

Det er ikke bare i Kragerø at utbyggere og arkitekter utfordrer Riksantikvarens og folk flest sine oppfatninger av hvordan det skal bygges i sårbare områder: Over hele landet reageres det nå sterkt negativt på mye av det som bygges, – reaksjonene har manifestert seg i et landsomfattende arkitekturopprør. Det skulle undre oss mye om opprøret ikke har støtte også fra folk i vår by. Kragerø Bys Venner tar ikke stilling til alle de eksemplene på «stygge bygg» som opprøret viser til, men vi deler opplagt synspunktene om at det altfor ofte settes opp bygninger som ikke harmonerer med omliggende bebyggelse i form og størrelse. Det er her igjen tilstrekkelig å vise til det som skjer på Skrubben og på B 13, og til de videre planene for Havnefronten.

Arkitekter og utbyggere har imøtegått kritikken fra arkitekturopprøret ved å hevde at arkitektur er mye mer enn det utseendemessige ved bygg som føres opp. Det kan så være, men det er jo faktisk slik at det er det vi SER som påvirker oss, som gjør at vi trives eller mistrives i de områdene vi ferdes, som gjør oss glade og optimistiske eller triste og pessimistiske. Med fornuften kan vi begripe at en utbygger eller en arkitekt vektlegger andre sider ved et bygg enn at det for eksempel skal være tilpassa de omliggende næromgivelsene. Men det er likevel følelsene – som skapes av blant annet de omgivelsene vi beveger oss i – som i siste instans bestemmer hva vi synes om nybygg som føres opp. I praksis medfører dette at selv om vi forstår med hodet at kommunen trenger egnede kontorlokaler, så gjør følelsene som størrelse og utseende skaper, at vi misliker administrasjonsbygget på B 13.

I Kragerø er det Tollefsenselskapet Fredensborg som utbygger og Arkitekthuset Kragerø som «tegner» som er ansvarlige for mye av det som skjer og skal skje av utbygging i sentrale byområder. Mange kunne nok tenke seg å lese (eller høre?) hvilke tanker representanter derfra gjør seg rundt Riksantikvarens anbefalinger og Arkitektopprørets synspunkter. Men det er kanskje for mye å håpe på at noen av de ledende derfra skal uttale seg offentlig om dette? David K og David L: Dere er herved utfordret!

Kragerø Bys Venner

Kommentarer til denne saken