Profitten og ikke estetikken styrer utviklinga i Kragerø

Framtiden: Kragerø Bys Venner inviterte til møte om Kragerø i 2030.

Framtiden: Kragerø Bys Venner inviterte til møte om Kragerø i 2030. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På Byvennenes møte i Løkka ble begrepet «stygge bygg» bragt på bane. Det er da betimelig å minne om Tore Juells kloke ord om at «ingen bygg er i seg selv stygge, – det er den sammenhengen et bygg settes inn i som avgjør om vi vurderer det som stygt eller pent». Utsagnet her er fullt ut dekkende for Kragerø Bys Venner sitt prinsipielle syn: Vi har ingen motforestillinger mot at det bygges moderne og tidstypisk, men i sentrale deler av småbyen vår mener vi at det bør bygges slik at nye hus glir naturlig inn i eksisterende miljøer.

Fra arkitekthold ble det under møtet vårt hevdet at årsaken til at det lanseres hus som er «stygge», er nye strenge regler som må følges når det skal bygges. Byvennene mener at det bare i noen grad forholder seg slik: Bare i løpet av det siste året har vi sett at det har kommet opp flere nye hus i byens gamle boområder som på utmerket vis glir inn i miljøet de er oppført i, – i Løkka, i Smedsbukta, i Bjørnsborgbakken. At entreprenør Howatson og andre har bygd i henhold til gjeldende regler anser vi som en selvfølgelighet, og byggene framstår da som beviser på at det er fint mulig å kombinere hensynet til plasseringsmiljø med det regelverket som gjelder.

Da tidligere Tollefsen-direktør Kim Øverland ønsket å bygge et leilighetsbygg i et gammelt, etablert bomiljø i Kragerø, innkom det tegninger av et bygg som var totalt fremmed for det miljøet det var tenkt inn i. Da så tegningene ikke ble akseptert av Hovedutvalget for plan og bygg, kom utbygger og arkitekt opp med nye tegninger – som viste et bygg godt tilpasset eksisterende miljø, men inneholdende en leilighet mindre enn førstealternativet. Dette bekrefter at dersom utbygger reduserer noe på sine profittmuligheter, øker mulighetene for stedstilpassede bygg.

Skiftet av planer for Skrubben, fra Nils Torps småhusbebyggelse til dagens blokkbebyggelse, bekrefter nettopp at profitt trumfer estetikk i utviklinga av Kragerø: I stedet for en utbygging i miljøtilpassa, småskala størrelse, med ikke så store fortjenestemuligheter for utbygger, har vi fått en atypisk, ikke-tilpassa bygningsmasse, med store fortjenestemuligheter for utbygger. I klartekst: Hadde utbyggers ønske om profitt ikke fått lov til å utfolde seg så fritt som tilfelle har vært på Skrubben, ville området i dag kunne vært prega av småhusbebyggelse à la det som i dag dominerer Havna ellers. Det samme ville kunne vært tilfelle for Kirkebuktas vedkommende, dersom kommunen hadde villet tøyle Tollefsens / Fredensborgs profittbegjær.

Kragerø Bys Venner

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken