Nå har jeg vært praksisstudent i Kragerø Blad Vestmar hele februar. Fire uker hvor jeg har kjent på arbeidslivet, og ikke minst kragerølivet på vinteren, for første gang på en stund.

Før jeg begynte var jeg svært spent.

Spent, og noe nysgjerrig, på hvordan livet som journalist var her utenfor «høysesongen».

Sommeren ble i stor grad brukt til å dra på ulike arrangementer, og følge opp det yrende livet som var her. Dette visste jeg på forhånd at ikke ville bli mulig, før oppstart i februar. Spesielt ettersom det i starten av februar fortsatt var ganske strenge restriksjoner. I tillegg vet jeg fra egen erfaring, at det er stor forskjell på tilbud og aktiviteter for sommer og vinter.

Likevel ble jeg positivt overrasket over hvor mye som skjer her, og hvilke arbeidsoppgaver jeg fikk bryne meg på.

Forskjellen på sommer og vinter her i skjærgårdsbyen, ga meg på forhånd tro på at praksisperioden kunne tilføre noe nytt og annerledes fra i sommer. Det var det også. Jeg har fått enda flere erfaringer fra yrket, samtidig som jeg har fått jobbe med flere nye saksområder.

Når jeg forteller at jeg er i praksis i KV, har jeg ofte fått spørsmål om hvorfor. Hvorfor jeg ikke har prøvd i et større mediehus som NRK, eller TV 2, når de er tilgjengelige i Oslo. Svaret på det er enkelt. Lokalaviser byr på helt andre problemstillinger og erfaringer. For ikke å snakke om arbeidsoppgaver.

Her blir jeg kasta ut i jobben, og må bryne meg på temaer jeg aldri har vært borti. I større redaksjoner er sjansen stor for at oppgavene hadde blitt mindre, og lite variert. Utbyttet, mener jeg, er større i en lokalavis, og disse skal ikke undervurderes.

Personlig var det spennende å kjenne på arbeidslivet under sommerferien, men det er annerledes å praktisere det under «vanlige arbeidsdager». Nå var alle på jobb, og det var, tilsynelatende, normale tider i hele byen. Med unntak av koronarestriksjonene som holdt oss igjen i starten av måneden. Denne «normale tiden» var det noe tilfredsstillende med, også for meg.

Studietiden nevnes, for mange, ofte som den beste tiden i livet. Noe som er mulig å forstå, etter snart tre år som student. Likevel er det noe gagnlig ved faste arbeidsdager. På et fast sted. En fast tid. Og ikke minst, kollegaene som møter deg hver dag.

Oppsummert har de fire ukene mine i praksis vært interessante. De har vært lærerike. Og jeg tar med meg erfaringer i lange baner videre i studietid og senere jobber.

Nå ser jeg fram til en vår med bachelorskriving, og enkelte arbeidsdager for KV, samtidig som jeg gleder meg til en ny sommer som journalist i KV.

Ola Fosso Jørgensen
Frilansjournalist