Gå til sidens hovedinnhold

Politiske taburetter og politikk med farge

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koalisjoner og flertall, er alltid en utfordring i politikken, om man er rød eller blå. Det vet de fleste politikere, både lokalt og nasjonalt. Det er slik demokratiet fungerer. Det har ikke alltid vært lett for utenforstående å se at AP og kommunistpartiet, Rødt, er gode venner og allierte. Imidlertid får vi bekreftet i leserinnlegget til Charlotte Therkelsen, at den røde blokken, med AP, SV, MDG og Rødt, har et grunnleggende og godt politisk samarbeid, hvor ‘isfronter’ og uenighet er fremmedord, både når man sitter i posisjon og opposisjon.

Da vet vi endelig mer om de felles politiske kursomleggingene og seirene til de røde partiene, og at disse partiene i posisjon i forrige kommunestyreperiode, med Blikra og Therkelsen i ordførerstolene, var enige om disse viktige sakene:

  • Ja til leie av kommunale kontorer, fremfor å eie.
  • Ja til å anbudsutsette ‘leie av kommunale kontorer’, fremfor å sjekke ut muligheten for å kjøpe ‘Bonusbygget’.
  • Ja til godkjennelse av leiekontrakt på B13.
  • Ja til salg av B14-tomta til Kragerø utvikling, (KU).
  • Ja til å støtte KU med 18,9 millioner, til finansiering av parkeringshus på Folkehjelptomta.
  • Ja til å bygge vei over Bergskogen, gjennom vårt sentrumsnære turområde.
  • Ja til å etablere havbruk/fiskeoppdrettsanlegg i Stølefjorden.
  • Ja til legevaktsamarbeid med Porsgrunn og Bamble.
  • Ja til salg av kommuneskogen på Stabbestad.
  • Ja til utbyggingsavtalen på Skrubbodden.
  • Nei til sentrumstunell, og mer handel i sentrum, og heller forsterke trafikkaoset på Biørneveien og Thomesheiveien.
  • Nei til redusert pris, (søskenmoderasjon), til foreldre som har barn i både barnehage og SFO,

Du verden så godt det er når politikere endelig velger å være ærlige, og viser til vilje og gode samarbeidsevner for å gjennomføre felles planer. Da slipper man å føre velgerne sine bak lyset. Imidlertid er det ikke alltid at det går som planlagt på den røde siden heller. Gode eksempler på dette, er når man ser behovet for endringer av driften i store og vanskelige saker, som legevakt og skolestruktur. Da vedtar man utredninger, som gir administrasjonen svært mye ekstraarbeid. Historien viser at det på den røde siden, alltid ender opp med at resultatet av utredningen ikke er det man håpet på, og administrasjonens arbeid blir derfor ‘gjemt og glemt’.

Jeg registrerer at Therkelsen, er svært opptatt av politiske seire og nederlag, fremfor å tenke realpolitiske fakta. Sannheten er at forslaget til de røde og blå i skolestruktursaken, var identiske i forhold til skolestruktur. Den eneste forskjellen var at de blå ønsket en videre utredning av 1-10 skoler i kommunen. Et forslag som burde vært håndterlig for røde politikere, som i posisjon er svært så glade i utredninger. Men dessverre viser det seg, når enkelte partier kommer i opposisjon, at man glemmer det fokus man engang hadde, som ansvarlig parti i posisjon. Når en erfaren politiker som Jone Blikra fra AP, velger å gamble med å foreslå ‘særskilt votering’, bør ikke dette sees på som en politisk seier. Det er et politisk spill som ikke alle har kunnskap om, og som favoriserer erfarne politikere.

Les også

Blå taburetter og rød politikk

Denne form for votering, som kan foreslås når det er flere enn to forslag i saken, betyr at det stemmes over alle forslag en gang. Forslaget med flest stemmer vinner, selv om det ikke oppnår 50% av stemmene. Det er ikke anledning til å stemme subsidiært på de to forslagene som oppnår flest stemmer i første runde, som er en vanlig praksis ved votering i politiske saker. Det som er viktig å huske når denne formen for votering blir foreslått, er at det skal foretas en avstemming om en slik votering skal brukes. Flertallet kan altså avvise denne form for votering. Det skjedde dessverre ikke i denne saken, og dermed var det flertall for de røde partiene sitt forslag. På bakgrunn av dette, var forslaget til varaordføreren, det eneste riktige i den situasjonen man var kommet i, sett ut i fra at forslagene var nærmest identiske.

Et bredt flertall i en sak som har budsjettmessige konsekvenser, som dette vedtaket i skolestruktursaken, vil også gi politikerne et ansvar i neste runde, når neste års budsjetter skal vedtas. Da vil valget stå mellom økt formueskatt eller budsjettmessige nedskjæringer på områder som helt sikkert kan oppleves som vanskelige.

Jeg registrerer også at Therkelsen opplever skifte av posisjon og ‘taburetter’, som en politisk ‘sykdom’, som ikke nødvendigvis er sammenfallende med evne til politisk lederskap. Imidlertid er nok ikke dette noen sykdom, men en kjent del av det politiske systemet. Verv og posisjoner blir byttet samtidig med skifte av politisk ledelse. Dette burde være kjent for de røde partiene, som praktiserer dette konsekvent når de har muligheten til dette. Erfaringene viser at det er de politiske sakene som avgjør valg. Slik var det i 2019, når de røde partiene tapte valget, og slik har det også vært ved tidligere valg. Med et så vanskelig økonomisk utgangspunkt for vedtak som det er i Kragerø, bør derfor ikke seiersdanser og jubelrop, som vi nå har sett i den røde leiren, ha fokus blant våre politikere. De siste 20 årene, etter at store industriarbeidsplasser har forsvunnet i Kragerø, med tap av mange hundre arbeidsplasser, er økonomien blitt vår største utfordring, uansett om ordføreren har rød eller blå hatt.

Derfor bør alle partier bidra til tverrpolitisk samarbeid, som gir gode vedtak fra et stort flertall av politikerne. Bare slik kan Kragerø Kommune komme seg ut av den økonomiske hengemyra vi for tiden befinner oss i.

Med hilsen
Reidar Skoglund

Kommentarer til denne saken