Overgang er stikkordet for årstiden.

Overgang kan være så mangt. Det er svært aktuelt med overganger i fotball, eller mellom vinter og vår. Mellom vinterdekk eller «tøfler», som en tidligere kollega av meg valgte å kalle sommerhjula. De bråka nemlig ikke så mye som piggdekkene. Det kan være overgang mellom snø og barmark, mellom pluss- og minusgrader.

Det kan være overgang mellom statlige smittevernregler og et åpent samfunn. De siste to årene har vi opplevd noe verken Norge eller resten av verden har opplevd siden andre verdenskrig. Land ble rett og slett nedstengt for å hindre smitte å spre seg. Men da smitten først ble redusert, var det en ny overgang som meldte seg.

Overgangen fra fred til krig.

Plutselig fikk vi krigen inn midt i frokosten. Det hadde ulmet en stund og spekulert i om Russland ville gå til angrep mot den tidligere søsterstaten sin. Det virket utenkelig der og da, men ikke for sjefen i Russland og hans kumpaner. Plutselig rullet den ene tanksen etter den andre inn over de ukrainske sletter. Alvoret kom for en dag.

Putin vil nærmest som Hitler ha «lebensraum», en utvidelse for å sikre seg viktige, strategiske og økonomiske posisjoner.

Krigsangrepet på Ukraina er inne i sin tredje måned. Erfaringene så langt har vært at ukrainerne forsvarer landet sitt på en måte russerne ikke trodde var mulig. Selv om russerne ikke oppgir tapstall, så anslås disse likevel som betydelig. Tusenvis av russiske soldater har mistet livet i kampene. Dette har ikke vært noen «walk in the park» for Putin og hans likesinnede.

Men verst.

Tapet av sivile ukrainske liv overskygger alt. Daglig ser vi vestlige mediers oppdateringer av grusomhetene i et land som bare ligger noen flytimer unna vårt eget. Siden konfliktens start har tusenvis, kanskje millioner, av barn, kvinner og eldre rømt Ukraina. Mannfolk har gjerne blitt igjen for å forsvare landet sitt. Heldigvis har både Europa, de skandinaviske land og Norge åpnet dørene for de ukrainske flyktningene. Her ser vi solidaritet på sitt beste.

I Kragerø er det per nå 19 ukrainske flyktninger, hvorav åtte barn. Lokalsamfunnet har mobilisert. Bosteder er funnet og tilbudt. Klær, leker, andre artikler er samlet inn og viderefordelt. Folk kan ikke unngått å ha blitt påvirket av det som skjer i Ukraina. Hvor lenge angrepene og krigshandlingene i Ukraina kommer til å vare spekuleres det i daglig. Ingen vet svaret.

Men det media også rapporterer om er blant annet at ukrainske flyktninger vender tilbake til landet sitt.

Kanskje i håp om en snarlig avklaring og fred?

Uansett, Ukraina vil få en uoversiktlig oppgave med å bygge opp sitt flotte land igjen. Befolkningen og landet vil trenge all hjelp de kan få. Den hjelpen må vi gi.