Gå til sidens hovedinnhold

Over-motoriserte Kragerø

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kragerø har blitt «over-motorisert» i juli måned. Jeg har innfødte venner som er godt sjøvante. De sluttet å kjøre ut fra byen for ti år siden, med sin 14 fots Skipsplast. Mange gruer seg for å krysse Bærøfjorden, og for å gå ut byfjorden. De blir forvist til utkantene av skjærgården, hvis de kommer seg dit - på kantene av dagen.

Også jeg har lagt merke til at båtene stadig blir større, tiår for tiår, og år for år. Det medfører at også bølgene, og ikke minst hekkbølgene stadig blir større. Og ikke bare det, men bølgene slår tilbake fra bratte svaberg, og de ruller også tvers over fjorden. Resultatet blir slitsom stampesjø i alle retninger samtidig, og mange bølger har betydelig størrelse - for en liten båt. Derfor må man selv uten vind og «naturlige» bølger bruke «sprut-skjørt» i kajakk, for ikke å få kajakkens sittebrønn fylt med vann. Selv mange lokale eiere av halvstore båter går ikke på sjøen i juli pga stressende stampesjø.

Å ferdes med mindre båter i områder med mye båttrafikk, har derfor blitt slitsomt og stressende, og for uerfarne også skremmende. Sist lørdag padlet jeg fra Jomfruland via Vestre Rauane til Kragerø. Hele strekningen fra Rauane og inn hadde stampesjø i alle retninger, og det ble verre og verre jo nærmere byen man kom. Heldigvis er det en del holmer man kan gjemme seg bak, og ferdes i rolig farvann, men mange strekk er åpne. Desto nærmere Kragerø (og Valle), jo verre sjø. Derfor er det også verst mellom Lille Furuholmen og Øya.

Sist lørdag padlet vi fra Valle, ut forbi Mosholmen, Flesa, Dynga, Danmark og rundt Stråholmen til Tvillingane og Rauholmane. Også i denne delen av Kragerø kommune er det plagsom stampesjø. Stille og deilig ble det først på utsia av Stråholmen. Strekket mellom Flatskjær-Portør-Gjernes på søndag ble nesten et unntak.

Men det er jo bare på eksepsjonelle dager vi kan dra helt ut, og hvordan skal vi komme oss dit? Jo enten svært tidlig på dagen eller gjennom barrikade-ilden av båtbølger.

Løsningen er jo at vi i mindre farkoster må ferdes på sjøen tidlig om morgenen og sent på kvelden, eller helt la være å ferdes på sjøen i juli måned. Alternativet er at båtene senker farten – i hele skjærgården. Dette har som kjent, så smått blitt innført flere steder, som rundt Kjerkholmane og Furuholmen, med blandet oppfølging i praksis. Dette har gitt noe bedring, i den grad båter ikke kjører på halvplan. Men alle flytebryggene fra Rørvik til byen har virket motsatt. De har ført til verre forhold, fordi de skaper rekyl-bølger (bakslags-bølger). Dette presser mindre farkoster vekk og ut i skipsleia, og det medfører selvsagt større fare.

De stadig større båtene, bølgene, støyen og eksosen er alle former av forurensing, som senker trivselen på vannet. De er også usosiale, fordi det er de velståendes store båter som utelukker og plager oss som er fattigere.

Arno Mong Daastøl

Kommentarer til denne saken