Gå til sidens hovedinnhold

Om kjennskap, vennskap og habilitet i småbyen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er «farlig» å ta opp det temaet som er nevnt i overskriften her, i en liten by som Kragerø. Her er det slik at «alle kjenner alle», og vi setter hverandre ofte i bås. Eller vi tror vi kjenner hverandre. Vet vi ikke nok, lager vi oss ofte forestillinger om andres tilhørighet og motiver. Utsagnet «det er kjennskap og vennskap» er velkjent og mye brukt om beslutninger i små, gjennomsiktige samfunn. Blir man anklaget for å berike seg eller for å få sine interesser ivaretatt på bakgrunn av vennskap eller annen tilknytning til beslutningstakere, kan man lett bli redd for å uttale seg eller stå fram i offentligheten.

Når kontroversielle saker diskuteres og vedtas, er åpenhet derfor den eneste farbare vei – åpenhet om hvem man er og hva man representerer. De politiske partiene og interesseorganisasjonene har sine programmer og formålsparagrafer. Av dem vet man sånn noenlunde hvilke standpunkter og motiver som gjelder, men ikke alltid. Og det enkelte medlem kan ha sine egennyttige, yrkesmessige, familiære eller vennskapstilknyttede motiver for å stemme eller skrive som hun eller han gjør. Det gjelder også for næringsdrivende, utbyggere og offentlig ansatte. Derfor er habilitetsregler og -avklaringer helt nødvendige, men vanskelige. Å bli erklært inhabil er ikke alltid løsningen, men åpenhet er løsningen. Her har også pressen en viktig oppgave i å opplyse allmennheten om eventuelle bakenforliggende årsaker og motiver for forslag og vedtak.

For tiden føler mange i Kragerø at det ikke vises nok åpenhet om de store utbyggingssakene. Og de føler at de ikke blir hørt når de kommer med innsigelser. Det tiskes og hviskes – og snakkes mer eller mindre åpent om motiver og om en stor eier som tilsynelatende får det som han vil, en som har mange i sitt brød og mange støttespillere i viktige posisjoner. KV anklages for å være unnvikende og lite på banen. Dette er trist – for byen, for dem det gjelder og for tilliten til styringen av byen.

Mangel på åpenhet er generelt en trussel mot demokratiet. Det fører til mangel på tillit og kan anspore til konspirasjonsteorier. Det ser vi for eksempel i Russland, der oligarkene sies å være nære venner av president Putin. De har blant annet kjøpt opp store eiendommer i Vest-Europa og besitter stor makt og rikdom i hjemlandet. Den fattigere delen av befolkningen vet lite eller ingenting om dette.

Det er ganske langt fra Moskva til Kragerø. Men et demokrati enten der eller her er helt avhengig av åpenhet og tillit. Vi oppfordrer politikere, bygningsmyndigheter, kommuneadministrasjon, utbyggere og ikke minst lokalavisa til å være mer åpne om den tankegangen og de prosessene som ligger bak og som fører til at byen vår nå forandrer seg i stor fart.

Er de komfortable med at byen blir en turistdestinasjon på linje med kjente steder i Hellas og Spania? Hvordan tenker de at vi best mulig kan ivareta lokalbefolkningens interesser og de historiske verdiene i byen? Det finnes vedtatte bevaringsplaner for ulike områder, en kulturhistorisk DIVE-analyse og en sentrumsplan for Kragerø, nå i det siste også en kulturminneplan. Planene er fulle av fine ord om viktigheten av å bevare byens sjarm og å utvikle den i tråd med tradisjoner og historie, men brukes de i den konkrete utformingen og oppfølgingen av det som nå bygges? Vi spør … kan vi håpe på at noen svarer?

Kragerø Bys Venner

Kommentarer til denne saken