Jeg bor ikke i Kragerø, men likevel lar jeg meg friste til å mene noe om utviklingen av byen jeg er så glad i og er født i. Dessuten betaler jeg eiendomsskatt og avgifter til kommunen, så helt uten rettigheter er jeg vel ikke.

Det er to temaer som engasjerer meg: hva slags by skal Kragerø være? - og når er grensen nådd for bygging av nye hyttefelt? Det siste er viktig for den totale belastningen på infrastruktur og miljø. Jeg regner med at politikerne har en plan og en oppfatning om dette.

Kragerø har en unik verdi som kystby med sin sjøfront! Det å kunne se sjøen fra byen og byen fra sjøen er en kvalitet! Sjøfronten er dessverre i ferd med å bli tettet igjen, som nå fra Torvgata.

Pengesterke investorer med sans for lokalpolitikere og slunkne kommunekasser får tilsynelatende fritt spillerom når de selger inn sine prosjekter som liksom skal redde lokalsamfunnet og bidra til utvikling. I virkeligheten blir byen ødelagt som kystby med sjarm og særpreg, og blir like intetsigende som alle andre små og store steder i Norge med «Aker Brygge»-aktig sjøfront som stenger den visuelle kontakten mellom byen og fjorden.

Jeg leser om en investor som vil gjøre Kragerø til et «opplevelses-senter»! Hva er det for slags visjon? Kragerø skal vel først og fremst være en levedyktig by som det er godt å bo i og med arbeidsplasser, næring og åpne butikker og spisesteder hele året. Ikke et sirkus i 2-3 måneder på sommeren med innleide sesongarbeidere for å betjene en mangedoblet befolkning?

Det er skremmende å se hvordan særlig èn investor; Ivar Tollefsen gjennom Fredensborg, har kjøpt opp «halve Kragerø» og den makten som det gir ham og konsernet. Hans historie og vei til rikdom er ikke bare hygge-lesing og fremstår mer kynisk enn behagelig. Jeg føler meg slett ikke trygg på at han vil det samme for byen som dens innbyggere. Han har èn agenda: å tjene mest mulig penger. Det er jo lov, men rammene for utvikling og vekst, naturinngrep, by-struktur, byens særpreg og kvaliteter og hvilken belastning skjærgården tåler, må de folkevalgte ha full kontroll og styring på!

Slik styring har man bl.a. gjennom kommuneplanen. Jeg leser med store øyne alle innspill som nå kommer, spesielt om nye, store hyttefelt med hundrevis av båtplasser, og hvordan grunneiere og investorer står klare til å utnytte ubebygde arealer langs sjøen med lukrative prosjekter. De argumenterer med luftige påstander om «bærekraft», «fremtidsrettet», «samspill med naturen» og «innovative delingsordninger»! Lett å bite på!

Jeg håper inderlig at politikerne og kommunens planleggere nå setter seg ned og vurderer det store bilde før de vurderer de enkelte innspill: Hvordan vil vi at bysentrum og kommunen skal være i fremtiden? Hvilke verdier er viktige for innbyggerne? Hvilke kvaliteter har Kragerø som vi må ta vare på? Hva er de kritiske områdene for å nå våre utviklingsmål? Hvor stor belastning tåler byen og skjærgården av turisme og båttrafikk? Hvordan skal sjøfronten til byen være: åpen, lukket, høy, lav, tilgjengelig? Hvilken rolle spiller Kragerø sin utvikling i et samfunnsperspektiv / globalt perspektiv? Hvordan påvirker det klima og miljø? En kommuneplan må ha premisser om dette.

De aller fleste forstår at Kragerø også må utvikle seg og at alt ikke kan være som det alltid har vært. Men det er ingen motsetning mellom utvikling og å bevare viktige kvaliteter og særpreg eller etablere moderne arkitektur og helårs næringsvirksomhet. Det finnes det utallige eksempler på.

Mye viktig arbeid hviler på politikernes skuldre. Det er et stort ansvar å forvalte og utvikle en by og kommune med Kragerøs kvaliteter og særpreg. Ikke la det bli opp til milliardærene fra hovedstaden!

Grethe Reizer