Sommeren 1962 var det kunstutstilling på Folkeskolen. Inger og Bjørn Sandberg hadde ved hjelp av sitt store kontaktnett laget en utstilling med innlån fra museer og private samlere. Deres ønske var å vise hva Kragerø har betydd for norske kunstnere. Fra Edvard Munch og Christian Krohg til de mer lokale. Utstillingen ble en eventyrlig suksess og ble sett av 30 000!

Blant bildene som ble vist var Frits Thaulows «Rendtlergården», og det var til salgs. 8000 kroner var mange penger den gang, men innsamling ble startet. Lege Kaare Nybø som forsto at det måtte handles raskt, forskutterte beløpet. Siden kom det inn bidrag fra utflyttede Kragerøfolk og institusjoner og privatpersoner i byen, og det ble penger nok til også å kjøpe Hjalmar Johnssens «Thaulow i haven».

Tanken var å etablere en fast kunstsamling i Kragerø, og Kragerø Faste Billedgalleri ble dannet. Disse bildene var ment som en begynnelse på en framtidig permanent samling. Men tiden var ikke moden. Det fantes heller ikke noe egnet lokale. Det hadde til da vært utstillinger i Legatsalen og på Sjømannshjemmet (nåværende Elim). Og da Riksgalleriet kom med Edvard Munchs grafikk i 1968 ble den vist i gymnastikksalen! Det lille styret i Kragerø Faste Billedgalleri måtte foreløpig pensjonere seg og håpe at de få bilder som etter hvert hadde blitt samlet, kunne få et foreløpig hjem på Rådhuset.

Men tanken om et kunstmuseum i Kragerø ble aldri pensjonert. Da jeg flyttet permanent tilbake hit, etter å ha sett hva andre steder i verden har gjort for sin kulturarv, ble tanken luftet på nytt. Og da Kragerø Faste Billedgalleri sommeren 2014 hadde sin første utstilling i Posthusgården, ble de bildene som nå befant seg på Rådhuset stilt ut og ble den bærende idé for vår utstilling. Det er naturlig at galleriet ønsker å inkludere disse bildene i den samlingen som har blitt bygget opp i de senere årene, som en fortsettelse på det arbeidet Sandbergs startet på 60-tallet. Vi har nå de beste lokaler, innredet blant annet i samarbeid med sikkerhetsansvarlige for Nasjonalmuseet. Vi har aldri vært nærmere et permanent kunstmuseum i Kragerø. Våre museer og private samlere har vist interesse og gitt hjelp. Da er det underlig at Rådhuset mener at Kragerøs kunsthistorie avspeiles best på kontorveggene der. At en avis hvor «god sak» er det viktigste, er det synd at det blir brukt en overskrift det ikke er dekning for, men som er gefundenes fressen for de på nettet som ustanselig skal mene noe. Var bildene en gave burde det finnes dokumentasjon. Gaver til kommunen er ikke uproblematisk. Det skal være full åpenhet om gaver til det offentlige. La oss håpe at bildene finner sin plass der hensikten var da de ble kjøpt. På veggene i Kragerø Faste Billedgalleri.

Tore Juell