Bjørn solgte på fjellet og investerte i kolonihytte på Skåtøy

Den fruktbare jorda på Kirkesund gård på Skåtøy ble i mange år benyttet til å dyrke grønnsaker for videresalg. I dag har private hageparseller overtatt.

DEL

Det er en sommerlig vårdag og det er full fart i hageparsellene. Det gamle kulturlandskapet er en lun og fin oase som er skapt for å dyrke både mat og blomster. Ideen om Skåtøy hagekoloni har da også vært å videreføre denne flotte muligheten til å komme tett på naturen.

– Min bestefar Ernst Halvorsen Kirkesund var kjent for sine gulrøtter og løk som ble dyrket her og som han rodde inn til byen med, forteller Bjørn Arne Halvorsen, som står bak hagekolonien.

Her ble det også dyrket jordbær, poteter og bringebær, og nå er man i gang igjen.

Ting forandret seg, og de siste årene var det ikke så lukrativt med grønnsakproduksjonen, så i dag blir det altså videreført på en annen måte. Den fruktbare marka blir tatt i bruk igjen, og at den arven videreføres, synes Bjørn Arne er viktig. Derfor er også hyttene plassert slik at den dyrkbare jorda blir benyttet som parseller tilknyttet hyttene.

Solgte på fjellet og kjøpte på Skåtøy

Bjørn Knutsen er en av dem som har funnet seg godt til rette i Skåtøyhagen. Han var nettopp på utkikk etter et sted han kunne ha litt hage i tilknytning til hytta, og nærheten til sjøen var også noe som gjorde at dette prosjektet på Skåtøy var perfekt. Han hadde nettopp solgt en hytte på fjellet, da han kom over Skåtøy Hagekoloni på Finn.

– Her finner jeg roen, sier Knutsen, som bor i Lier, og har røtter i Haugesund.

Det å bruke sjøen har alltid vært viktig, det samme er en god klimasone, slik det er på Skåtøy.

– Her skal det nok etter hvert bli frukt og bær nok til både syltetøy og saft. Jeg har vokst opp med en mor som var glad i hage og blomster, så det er også viktig for meg, sier han.

Knutsens hytte sto ferdig i august i fjor, men allerede har hageanlegget vokst seg fram som en grønn lunge. Han er i full gang med planting og såing, og har bestilt en god porsjon med frø gjennom vinteren som han nå skal få i jorda.

Et stort og flott hagtorntre har stått på Kirkesund gård i mange år, og er med på å gi fin ly til Knutsens hage. Under det skal det nok bli en benk hvor han kan sitte og fabulere litt. For hagekolonien på Skåtøy er nettopp ment som en fin blanding av hagearbeid og rekreasjon.

Vertskapet dyrker selv

Vertskapet for hytteprosjektet, Bjørn Arne Halvorsen og Siv Skoe, har selv tatt i bruk jorda, og på den relativt korte tiden som har gått siden etableringen av prosjektet, har de fått til en frodig parsell. Våren har vært preget av både varme og kalde dager og netter, men noen gode porsjoner med regn, har hjulpet til på frodigheten.

– Vi har satset på ting som i stor grad passer seg selv, forteller Siv.

Her er det satt poteter og løk og sådd gulrøtter, slik det har vært tradisjon for. Bringebær og jordbær likeså. Frukttrær og bærbusker hører også naturlig til. Rabarbra og urter har fått plass i pallekarmene. Her vil det bli mange godsaker å høste av gjennom sesongen. Det har imidlertid vært viktig å satse på sorter som passer seg selv i stor grad.

Selv om syrinene er avblomstret for i år, så er det en plante som vil få god plass på hyttefeltet. Det er nemlig satt syrinplanter som hekk rundt parsellområdet. Det meste er i starten, men det er ikke vanskelig å se at dette vil bli et frodig skue.

– Vi har etter hvert gått mer og mer over til å kalle prosjektet for Skåtøyhagen i stedet for hagekoloni, forteller Bjørn Arne.

Ordet hagekoloni forbindes jo med at hyttene har et prismessig tak, og det lar seg ikke gjøre med et slikt prosjekt som dette, sier Bjørn Arne. Likevel er parsellene viktig, og at det faktisk skal dyrkes noe annet enn gress på en tredjedel av parsellen.

Fellesarealer

I prosjektet er det også planlagt fellesarealer med langbord og bålplass. Det er allerede plantet en del frukttrær som skal danne en fruktlund. Siv har også satt opp flere fuglekasser og skal starte med et par bikuber for å sikre at det blir både frukt og bær.

I alt er det planlagt 18 hytter i dette prosjektet. Til nå er seks av dem oppført og tre av disse er solgt.

– Jeg er veldig glad for at prosjektet ble så godt mottatt av politikerne, sier Bjørn Arne.

Ideen til hagekolonien fikk han i 2014. Det var meningen at studenter ved Arkitekthøyskolen skulle jobbe med det, men så ble ikke den politiske behandlingen ferdig i tide. Det ble derfor til at han engasjerte Snøhetta til prosjektet.

– I forbindelse med båtskyss, kom jeg i kontakt med arkitekt Margit Tidemand Ruud fra Snøhetta, og det var hun som satte meg på sporet av Arkitekthøyskolen. Da det ikke ble noe av, er jeg glad for at jeg fikk engasjert Snøhetta til prosjektet. Det kostet selvsagt en del, men det har blitt veldig bra, og prosjektet har fått litt ekstra oppmerksomhet nettopp på grunn av det engasjementet, sier Bjørn Arne.

Det første spadetaket ble tatt 10. oktober 2017, og de første kunne flytte inn 7. juli i fjor.

Artikkeltags