Asbjørn på 89 år debuterte

Debutanten: Asbjørn Thorsen til høyre er født og oppvokst i Vadfoss. Han var på høstmøtet for aller første gang.

Debutanten: Asbjørn Thorsen til høyre er født og oppvokst i Vadfoss. Han var på høstmøtet for aller første gang.

Artikkelen er over 1 år gammel

Asbjørn Thorsen, opprinnelig fra Vadfoss, deltok på et møte i Sannidal Historielag for aller første gang.

DEL

– Jeg er faktisk debutant, sier Asbjørn Thorsen, som hadde satt seg sammen med en annen kjent kar fra Sannidal, Ove Bertelsen.

Asbjørn forteller til KV at han flyttet fra bygda for 65 år siden.

– Tror det var i 1952, etter at jeg hadde vært i militæret.

I dag bor pensjonisten i Skien etter et langt yrkesliv på Hydro.

- Utrolig trivelig

– Hvorfor fant du på å dra på dette møtet i historielaget?

– Jeg har lest om disse møtene i KV, jeg holder avisa vet du. Der er det bilder av gamle kjente og det så veldig hyggelig ut på møtene. Derfor fikk jeg lyst til å dra selv, så i dag har jeg kjørt fra Skien.

– Har du truffet noen kjente?

– Faktisk fem–seks personer som jeg husker fra den gangen jeg selv bodde her. Men jeg har jo besøkt både Vadfoss og Sannidal tidligere, men dette var noe nytt. Her var det utrolig trivelig, sier 89-åringen.

Høytidsdag

Møtene i Sannidal Historielag har en nesten magisk tiltrekningskraft på folk. Ikke bare for dem som bor i bygda, men også en rekke personer som har flyttet til andre steder, men som fortsatt regner Sannidal som sitt sted.

Det er som det står i sangen: «Sannidal min hjembygd, kjære». Derfor er det to uoffisielle høytidsdager i Sannidal. Årsmøtet på vårparten og Høstmøtet i oktober. Oppslutningen om møtene er formidabel. De første kommer tidlig, opp til halvannen time før møtet starter. Da hadde kjøkkengjengen vært i aksjon i flere timer allerede.

Det er oppmøte på kjøkkenet klokken 15. Da skal 400 rundstykker smøres og det skal pyntes. Litervis med kaffe kokes og det var wienerbrød i lange baner.

Da møtet startet satt omtrent 170 benket salen.

«Hallo Kragerø»

Abraham Sørdalen var kveldens hovedperson. I 25 år har han fartet bygda rundt og laget intervjuer, fortrinnsvis med eldre personer. Intervjuene ble sendt i et program på lokalradioen, «Hallo Kragerø».

– Den aller første sendinga kom på lufte 26. april 1989. Åtte menigheter i kommunen var gått sammen om denne radioen. Den første tida holdt vi til i kjelleren på Elim, fortalte Sørdalen.

I 1991 kom Abraham Sørdalen med i «Hallo Kragerøs» redaksjon som en representant fra Sannidal.

– Jeg hadde lyst til å lage spesielle programmer, der jeg kunne gjøre opptak av forskjellige begivenheter i kommunen og intervjuer. Navnet på programmet ble: «Bygda vår». Knut Asbjørn Skarvang og Kjølebrønd Blåsegruppe laget kjenningsmelodien.

Det aller første innslaget i den nye programposten ble sendt 9. januar 1992.

Torkell Tande som nettopp hadde fylt 90 år, fikk Kragerø kommunens kulturpris dette året.

Noen minutter av dette aller første innslaget i «Bygda vår» ble spilt over høyttaleranlegget i Samfunnshuset. Daværende ordfører, Magnar Kalseth, sto for den høytidelige overrekkelsen som foregikk i Sannidal samfunnshus for om lag 25 år siden. Tande takket for prisen med følgende ord:

«Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få opplevde dette».

– Det strømmet på med telefoner etter at det første programmet ble sendt på lufta. Den hyggeligste telefonen fikk jeg fra Kristiane Tveitereid. Hun var takknemlig og glad for programmet. Da var vi i gang, sa Abraham Sørdalen.

Skeptiske brødre i Kil

Opptakene som Abraham Sørdalen har gjort er kanskje viktigere enn mange tror. Ikke bare har han samlet mange historier, han har også fanget stemmene til de som pratet og det er viktige i den store sammenheng. Det fikk høstmøtet flere eksempler på.

– I Kil bodde det to brødre, Hans og Thorleif Holte. Det sies at den ene av dem ikke hadde vært utenfor døra på 25 år, men takket være Øystein Wehus fikk jeg komme på besøk med opptakeren min. De var litt skeptiske til å begynne med, men snart gikk praten, sa Abraham før stemmene til de to som er døde for flere år siden, tonet ut over høyttaleranlegget.

– Du vet, Kil var plassert på verdenskartet lenge før Kragerø, sier en av brødrene.

De fortalte om dansefester på brygga utenfor Tinghuset og flere skrøner og hverdagshistorier fra Kil.

«Har noen hørt om en berømt maler fra Kil som dro til Amerika? Maleren hadde gjort ett eller annet så han ble dømt til døden i den elektriske stolen. Dette kom presidenten for øre. Han fikk stoppet henrettelsen og ga kilskaren jobben med å male Det hvite hus», lød en av historiene fra Holte-brødrene.

Mange minner

Odmar Kristiansen var et av intervjuobjektene som vakte munterhet i salen. Odmar hadde sin egen dialekt og sin helt spesielle måte å prate på. Han handlet med dyr. Kuer, okser og hester.

En gang hadde han vært i Valdres og kjøpt flere telemarkskuer.

– De fikk jeg solgt på Levangsheia og i Gjerstad. I 1946 kunne jeg få mellom 1100 og 1200 kroner for en ku. Det var svære penger vet du, sier Odmar i intervjuet.

Et annet intervjuobjekt som vakte minner og stor munterhet, var møbelhandler Ottar Brynemo. Han starte opp butikk i Årøsvingen i 1957.

Ottar hadde en egen evne som selger, for alle som handla av Ottar satt igjen med en følelse at av de hadde gjort en god handel.

– Det kom folk fra hele kommunen, men også fra Gjerstad, Porsgrunn og Skien for å handle med meg. Mange hjem ble stiftet i de tider og alle måtte ha møbler, fortale Ottar Brynemo.

Andre man fikk høre stemmene til denne kvelden var Agnes Kittelsen, Trygve Holt, Thorleif Dalen og Karen og Isak Wåsjø.

Det ble en minnenes kveld i Sannidal.

Artikkeltags