Han synes vedtaket ut fra faglige begrunnelser er så merkelig, at han sliter med å forholde seg til det.
– Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan politikerne kan ha gått inn for dette. For meg er det som en vond drøm som jeg bare venter på skal gå over, sier han.
– Jeg synes også det er noe underlig at ingen, verken politikere eller andre, har henvendt seg til barnevernet under denne saksbehandlingen.
Flere blir «borte»
– Hva tenker du som barnevernsleder om en slik storskole det nå er lagt opp til?
– Jeg tenker at man nå går inn i noe som undergraver den viktige forebyggingen som kan hindre at barn får problemer.
– I en så stor skole øker faren betydelig for at det er enda flere barn som ikke blir «sett», som igjen vil gi økte oppgaver for barnevernet. Dette synes jeg står i skarp kontrast til den «Jeg ser deg»-prisen som Kragerø kommune fikk i fjor, sier Torp Olsen.
– Vi må forholde oss til at det er politikerne som bestemmer, men på de enkelte fagområdene er det viktig å peke på mulige konsekvenser.
Han peker ellers på at det også er dårlig økonomi å øke barnevernets arbeidsmengde.
– Allerede i dag bruker vi mer penger enn vi har for å etterkomme behovet. Man burde heller snu på det og tenke at god forebygging betyr mindre barnevern. Hadde vi unngått budsjettoverskridelsene i barnevernet, kunne det hjulpet godt på en skrapet skolesektor, sier Torp Olsen.
– Jeg synes også det er merkelige prioriteringer i kommunen når man for eksempel kjøper en nedlagt bensinstasjon eller setter av en million til utredning av et høyst hypotetisk kulturhus når man har så mange viktigere oppgaver å løse. Ikke minst det å satse på barna. Det er ikke til barnas beste å presse 600 barn inn på skolen i Kragerø med minimal uteplass, mener han.
Trygghet
Barnevernslederen har også klare oppfatninger om hvordan barns sosiale forhold påvirker læringsevnen.
– Det er helt avgjørende i forhold til læring at barn opplever sosial trygghet. Barn som utsettes for stress, lærer ikke. Trygghet er roten til alt godt, ikke minst for skolebarn.
– Er det mulig å tallfeste på noen måte hvordan en slik sammenslått skole vil slå ut i forhold til barnevernet?
– Nei, det er ikke så enkelt. Jeg vet bare at vi på denne måten utsetter barn for en økt risiko for å falle utenfor. Flere blir utsatt for ikke å bli «sett», og jeg er redd for barnevernet kanskje må endre ressursbruken på den måten at det vil bli mer «brannslokking».
Redd for konsekvensene
– Vi har egentlig store nok utfordringer i skolen slik det er i dag. Med en ny storskole, tror jeg det blir mer å håndtere. Jeg er rett og slett bekymret over følgene av det som nå skjer, sier Torp Olsen, som ser på seg selv som en talsmann for de svake og sårbare.
– Vi må huske på at mange barn ikke er mer enn fem og et halvt år gamle når de skal inn i dagens skolen. Det er ikke spøk når forholdene blir så store, sier han.
– Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan politikerne kan ha gått inn for dette. For meg er det som en vond drøm som jeg bare venter på skal gå over, sier han.
– Jeg synes også det er noe underlig at ingen, verken politikere eller andre, har henvendt seg til barnevernet under denne saksbehandlingen.
Flere blir «borte»
– Hva tenker du som barnevernsleder om en slik storskole det nå er lagt opp til?
– Jeg tenker at man nå går inn i noe som undergraver den viktige forebyggingen som kan hindre at barn får problemer.
– I en så stor skole øker faren betydelig for at det er enda flere barn som ikke blir «sett», som igjen vil gi økte oppgaver for barnevernet. Dette synes jeg står i skarp kontrast til den «Jeg ser deg»-prisen som Kragerø kommune fikk i fjor, sier Torp Olsen.
– Vi må forholde oss til at det er politikerne som bestemmer, men på de enkelte fagområdene er det viktig å peke på mulige konsekvenser.
Han peker ellers på at det også er dårlig økonomi å øke barnevernets arbeidsmengde.
– Allerede i dag bruker vi mer penger enn vi har for å etterkomme behovet. Man burde heller snu på det og tenke at god forebygging betyr mindre barnevern. Hadde vi unngått budsjettoverskridelsene i barnevernet, kunne det hjulpet godt på en skrapet skolesektor, sier Torp Olsen.
– Jeg synes også det er merkelige prioriteringer i kommunen når man for eksempel kjøper en nedlagt bensinstasjon eller setter av en million til utredning av et høyst hypotetisk kulturhus når man har så mange viktigere oppgaver å løse. Ikke minst det å satse på barna. Det er ikke til barnas beste å presse 600 barn inn på skolen i Kragerø med minimal uteplass, mener han.
Trygghet
Barnevernslederen har også klare oppfatninger om hvordan barns sosiale forhold påvirker læringsevnen.
– Det er helt avgjørende i forhold til læring at barn opplever sosial trygghet. Barn som utsettes for stress, lærer ikke. Trygghet er roten til alt godt, ikke minst for skolebarn.
– Er det mulig å tallfeste på noen måte hvordan en slik sammenslått skole vil slå ut i forhold til barnevernet?
– Nei, det er ikke så enkelt. Jeg vet bare at vi på denne måten utsetter barn for en økt risiko for å falle utenfor. Flere blir utsatt for ikke å bli «sett», og jeg er redd for barnevernet kanskje må endre ressursbruken på den måten at det vil bli mer «brannslokking».
Redd for konsekvensene
– Vi har egentlig store nok utfordringer i skolen slik det er i dag. Med en ny storskole, tror jeg det blir mer å håndtere. Jeg er rett og slett bekymret over følgene av det som nå skjer, sier Torp Olsen, som ser på seg selv som en talsmann for de svake og sårbare.
– Vi må huske på at mange barn ikke er mer enn fem og et halvt år gamle når de skal inn i dagens skolen. Det er ikke spøk når forholdene blir så store, sier han.