Den nye forskningsbøyen er utplassert halvannen nautisk mil utenfor portørlandet. Bøyens oppgaver er todelt, en i ren forskingsøyemed og en mer folkelig.

Hav møter land

Det er prosjektet «Hav møter land» som er et samarbeid mellom svenske og norske myndigheter, fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner samt Havforskningsinstituttet ved Flødevigen nær Arendal, som skal benytte data bøyen fanger opp. Forskningsbøyen ble tatt i bruk 1. juli og sender kontinuerlig oppdaterte data til en database på land.

– Det er hyggelig at jeg fikk foreta dåpen av denne bøyen, som bærer mitt navn, sa Henriette Westhrin med et glimt i øyet da hun foresto den offisielle seremonien.

I strålende sommervær, men i noe sjø hadde prosjektleder Arne Kjellsen hos Fylkesmannen i Telemark påtatt seg å sette det fysiske navnet på forskingsbøyen. Men i den urolige sjøen ble det med forsøket. Under dåpsseremonien deltok også miljøkonsulent Elke Karlsen fra Kragerø kommune.

Westhrin, Kjellsen og Karlsen er strålende fornøyd med at prosjektet er i gang.

Viktig verktøy

– Bøyen blir et viktig verktøy med hensyn til målinger i klimatiske- og havforhold i skagerrakområdet, men også med hensyn til vannforvaltning og miljøovervåking samt kyst- og havplanlegging, framholder Westhrin.

Registrerer det meste

Forskningsbøyen registrerer også vann- og lufttemperatur, saltinnhold i sjøen, sikt, strøm- og vindretninger samt oksygen og klorofyll.

– Her kan vi hente ut viktig informasjon for forskerne hele døgnet, slår Arne Kjellsen fast.

– På den mer folkelige siden kan publikum via nettet hente informasjon om temperaturer og vind, sier Kjellsen.

Forskingsbøyen som nå ligger utplassert utenfor Kragerø er en av fem bøyer som foretar ulike målinger i Kattegat og Skagerrak. De fire andre et utplassert langs svenskekysten.

– Hvorfor utenfor Portør?

– Portør representerer kyststrømmene i Skagerrak godt. Her vil bøyen kunne fortelle oss om kyststrømmene og innslagene av kystvann fra Grenlandsfjorden og hvordan det påvirker miljøet langs kysten. Ved flomsituasjoner slik vi hadde tidligere i våres, vil bøyen blant annet registrere partikkeltetthet (klorofyll), sier prosjektleder for drift ved Flødevigen Jon Albertsen.

Forskingsbøyen «Henriette» er finansiert via det internasjonale samarbeidet, og har kostnad på omkring en million kroner.