Jeg har aldri hatt båt

Av
DEL

KronikkFor å si det som det er, først som sist, for dem som eventuelt skulle være i tvil: Jeg har ikke båt, selv om jeg bor i sommerbyen Kragerø. Har heller ingen intensjoner om å anskaffe en slik farkost.

Jeg hadde min oppvekst på landet, det er muligens en av årsakene til at jeg ikke har båt. Jeg kom til verden en kald vinterdag i november for snart 76 år siden, mens tyskerne fortsatt hadde begge beina i landet.

Akkurat dette er trolig heller ikke bakgrunnen for at jeg ikke har båt, det har liksom aldri blitt slik. Hadde en og annen selvspikket barkebåt i barndommen, selv om min mor ikke likte at jeg brukte kniv.

Vi bodde i Egddalen. Jeg, min mor, min far og min søster. Min far jobbet i Kragerø og var hjemme i helgene. Vi bodde like ved siden av Gjerstadvannet, men heller ikke da ble det båt. Hadde sikkert sin naturlig årsak, men det er mange år siden.

Har bodd i Kragerø siden jeg var åtte år, og regner meg som borger av byen, selv om man helst skal være født her og ha aner tilbake i tid.

Hvorfor jeg ikke har båt, kan jeg faktisk ikke svare helt eksakt på. Det har bare blitt sånn. Får av og til spørsmål om jeg har båt, og hvorfor jeg ikke har et sjøgående framkomstmiddel?

For å si det som det som det er; det kunne ha vært greit av og til å ha hatt en båt, men jeg frykter jeg hadde kjørt på første og beste skjær. Trives best på landjorda, og syntes selv at jeg tok et langt steg da jeg i godt voksen alder for første gang fløy ut i det store utland. Og for få år siden hadde jeg et par turer i helikopter.

Jeg har vært mye på sjøen, men aldri i egen båt. Har vært med passasjerskip i orkan over Nordsjøen. Har i grunnen aldri vært redd for å være om bord i båt, bortsett fra i helt ung alder. Den mest naturlige årsaken til at jeg ikke har båt, er tanken på å holde den ved like.

Nils Jul Lande

frilansjournalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags