Fant potetløvpose fra 1978 under strandrydding i Kragerø

UTLØPT DATO: Potetløv, best før september 1978. For de nostalgiske: Polly ble til KiMs på 90-tallet. Polly Skien ble for øvrig avviklet i 1996, ifølge KiMs.no. (Foto: Per-Erik Schulze)

UTLØPT DATO: Potetløv, best før september 1978. For de nostalgiske: Polly ble til KiMs på 90-tallet. Polly Skien ble for øvrig avviklet i 1996, ifølge KiMs.no. (Foto: Per-Erik Schulze)

På 100 meter med strand fant søppelrydderne til sammen 285 kilo søppel, inkludert en pose Polly potetløv med utløpsdato i september 1978.

DEL

«Potetløvpose funnet på strand i Kragerø i går. Best før: 1978», skrev Naturvernforbundets Per-Erik Schulze på Facebook etter en ryddeaksjon i Rekevika torsdag.

Det var Høgskolen i Sørøst-Norge og studenter og forelesere ved kurset Conservation Biology – bevaringsbiologi – som sto bak opprydningen. Feltdagen ble arrangert i samarbeid med Naturvernforbundet og Skjærgårdstjenesten. Studenter fra 10 land ryddet til sammen 100 meter med utilgjengelig strandområde.

Hel og fin Polly-pose

Over 250 kilo av cirka 285 kilo innveid søppel var plastsøppel, og blant Q-tips, plastposer og flasker fant man en pose som har inneholdt potetchips tilbake på 1970-tallet. De oransje Polly-posene er det nok fortsatt mange som husker. Hvor lenge posen har ligget utendørs er uvisst, men funnet minner oss om at ikke alt vi slenger fra oss brytes ned.

Ting laget av plast kan derimot løse seg opp i mindre biter, sier Christian A. Robstad ved høgskolens avdeling i Bø. Det ble merkbar forskjell i området etter ryddingen, men Robstad minner om at løsningen ikke først og fremst ligger i å rydde, men å få ned forbruket.

Stranden som ble ryddet ligger ved et stort elveutløp helt innerst i fjorden der alle tilførsler er vårt eget drivsøppel, ikke langtransport fra utlandet, melder Naturvernforbundet. Søppelet har med andre ord en mer lokal forankring, og har ikke kommet inn til land via det store havet.

– Vi fant jo masse forskjellig, både stort og smått, det verste var nok småbitene som er igjen etter plast som har ligget lenge, vanskelig å få plukket med, sier Stefanie Reinhardt, fagansvarlig for emnet Conservation Biology.

Alt fra en gammel tv og madrasser til melkekartonger og fiskeutstyr lå også ute i naturen.

Et stort problem

Noe av formålet med kurset er å gjøre studentene bevisste på hvor stort forsøplingsproblemet er blitt. Det produseres mye plast, og det forsvinner ikke av seg selv. Søppelet de fant i Kragerø ble kategorisert og registrert. Studentene skulle også lære seg å organisere en strandryddeaksjon, og feltdagen ga flere av dem mersmak, skal vi tro Stefanie Reinhardt.

– Vi har studenter her fra ti nasjoner, blant annet Spania, Guatemala, USA og Slovakia. Problemet med søppel er enda større i flere andre land. Her i Norge har vi et ganske bra system for å håndtere det, uttaler Reinhardt.

For å få bukt med plastsøppel må vi alle bli mer bevisste på hvordan vi bruker materialet, mener hun.

– Må alt pakkes i plast? Og må vi ha klær som inneholder plast? Men egentlig bør det forskes mer på hva vi kan bruke i stedet for plast. Vi kommer ikke utenom materialet i dag, det er plast i alt fra bildekk til maling. Det aller største problemet er plasten vi ikke ser, som havner som mikroplast i havet, sier Stefanie Reinhardt.

Egen ryddedag

De som har lyst til å bidra til en renere og ryddigere natur, kan for eksempel delta på den årlige Strandryddedagen.

Norges største kollektive ryddedugnad går i år av stabelen lørdag 6. mai, som en del av strandryddeuken fra 2. til 7. mai.

Artikkeltags