Senere på torsdagskvelden var det samling hos Kafè Morfar, hvor blant annet Solveig Kivle fortalte om sitt møte med åtte kvinner i Tanzania.

Både Fernanda Nissen og Bodil Biørn ble regnet for datidens kvinnesakskvinner. Begge kom fra såkalte «møblerte hjem», men brøt ut av sine trygge tilværelser og engasjerte seg i ulike hjelpeprosjekter og kvinnesaksarbeid.

Blomsternedleggelsen for Bodil Biørn foregikk ved minnesteinen utenfor rådhuset i Kragerø. Denne minnesteinen er gitt som gave til Bodil Biørns hjemkommune fra det armenske folk.

– Det var modig å bryte ut av tilværelsen knyttet til overklassen og et behagelig borgerlig liv, der hun var i ferd med å utdanne seg innen musikk, fortalte Reidun Flaaten i sin minnetale om Biørn.

 

– Oppbruddet og endringen kom som en konsekvens av en radikal kristen omvendelse, noe som medførte at hun utdannet seg til sykepleier og jordmor for å kunne hjelpe nødlidende mennesker. Hun følte kallet til å arbeide blant det armenske folk, fortsatt Flaaten.

Hos det armenske folk er hun sidestilt med Fridtjof Nansen.

Forut for sin tid

– 8. mars er en dag vi her i Kragerø applauderer sterke kvinner på forskjellige områder. Her dreier det seg om Fernanda Nissen, en kvinne født for over 150 år siden og som var langt forut for sin tid, slo Mette Ofstad fast.

Hun hadde fått æren av å holde en minnetale ved bysten av Fernanda Nissen på Lauersøns Plass.

– Hun var langt forut for sin tid når det gjaldt innlevelse i andre menneskers liv og levnet, politisk innsikt og kvinnesak. Og jeg har lyst til å tro at grunnlaget for denne innsikten ble lagt i Kragerø der hun vokste opp på Barthebrygga og på Frøvik gård, fortalte Mette Ofstad.

Fernanda Nissen vokste opp i et herskapshus og var blant de velsituerte i Kragerø i siste halvdel av 1800-tallet.

– Da skulle man kanskje ikke tro at en av husets døtre endte opp som en feiret sosialist og medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet med flest personlige stemmer av samtlige representanter, opplyste Ofstad.

 

Fernanda Nissen har en lang merittliste. Hun kjempet blant annet for kvinner, arbeidstakere, stemmerett, fengselsvesenet, familie- og skolepolitikk, opprettelse av fødehjem, jordmorskoler, kommunale husmorskoler og andre felt.

– Vi er utrolig stolte av vårt bysbarn. Og igjen: Vi tenker på deg, Fernanda, avsluttet Mette Ofstad.

En representant fra Ilula-prosjektet som gjester Kragerø for tiden, fikk æren av å legge ned blomster ved Nissens byste.