Aviser på Berg museum. To Vestmar, samt Kragerø Blad og Kragerø Tidende.

KV – lokalavis i 175 år

Lokalavisa har preget vårt distriktet siden før 1850. Avisene Kragerø Adresse, Kragerø Tidende, Vestmar og Kragerø Blad er forløperne til dagens KV.
Publisert
DEL

Kragerø har en rik avishistorie. Faktisk er KV, om vi tar med avisene som opp gjennom årene er slått sammen og videreført, blant de eldste avisene i landet. Avisene er også den beste kilde for å belyse lokale historiske hendelser. I anledning av at KV er inne i sin 175-årgang har vi kikket litt bakover i årgangene.

LES OGSÅ: Trykker og typograf på fylla

LES OGSÅ: «Aviskrig» i 1895

LES OGSÅ: Fant et Vestmar fra 1878

LES OGSÅ (leder): Veivalg gjennom 175 år

Heldigvis har vi Berg–Kragerø Museum som oppbevarer mange «sider» av Kragerøs avishistorie. Selv om årgangene av de eldste og spesielt den først avisa, Kragerø Adresse, ikke finnes lengre, er det mange hyllemeter med innbundne aviser i magasinene. At Berg ikke lenger har en konservator på full tid, merket vi var et savn. Spesielt når vi skulle lete etter gamle aviser og forskjellige årganger. Under vår leting fant vi ingen eksemplarer av «Kragerø Adresse».

I magasinene på Berg er det mange hyllemeter med lokalaviser.

I magasinene på Berg er det mange hyllemeter med lokalaviser.

Da Kragerø Blads journalist, Roar Thorsen, laget en liten oppsummering av Kragerø Blads historie som ble trykket i det første nummeret av KV i 1998, fant han flere eksemplarer av den aller første avisa. «I arkivene på Berg finnes omtrent hele 1848-årgangen, noen få fra 1846, men bare ett fra 1845. Dette eldste nummeret er nr. 101 som ble utgitt 28. desember», skriver Thorsen.

Mannen som grunnlag Kragerø Adresses var boktrykker J.P. Nielsen. Han kom til Kragerø i 1844. Da hadde han med seg en gammel trepresse og noen skrifttyper. Da han hadde fått tegnet 40 abonnenter satte han i gang. Boka «Kragerø Bys historie» kan fortelle at prisen på denne nye avisen var ganske drøy. Den kostet 3 spesidaler i året. Dette tilsvarer om lag 12 kroner. Til gjengjeld fikk abonnentene avertere gratis i avisa.

I 1852 kjøpte bokbinder C.G. Martini Kragerø Adresse. Han hadde i noen år drevet et bokbinderi og Bok- og papirhandel i Kragerø. Martini skiftet ut den gamle trepressa med en ny jernpresse. Dette ble en kraftig forbedring av trykksaken. I 1874 fikk avisa nytt navn og ble endret til Kragerø Blad. I 1882 solgte Martini trykkeriet til et aksjeselskap som anskaffet et helt nytt trykkeri. Da skiftet avisa navn igjen og ble: «Kragerø Tiende».

Kragerø Tiendes fremste oppgave ifølge eierne, var å bekjempe radikalismen i alle dens ytringsformer. «Dette gjøres i stadige og kraftige redaksjonelle og innsendte artikler». Nyhetstjeneste kom i annen rekke.

I 1894 skiftet avisa navn igjen og ble nok en gang Kragerø Blad. I 1896 overtok Thorvald Naper avisa og ble både redaktør og eier.

Avisa var da et organ for partiet Høyre.

I 1922 fikk Kragerø sin første kvinnelige redaktør, Ingrid Høyer. Hun drev avisa i fem år, før Thorvald Naper igjen overtok redaktøransvaret. Kragerø Blad hadde senere en rekke redaktører fram til sammenslåingen.

Vestmars grunnlegger Carl Bundi.

Vestmars grunnlegger Carl Bundi.

I 1867 flyttet en mann til Kragerø som kom til å bety mye for byen, Carl Bundi. Hans livsverk var avisa: «Vestmar – en Tidende for Kragerø og Omegn». Det aller første eksemplaret kom ut 17. desember dette året.

Dermed hadde Kragerø to aviser, Kragerø Adresse som var konservativ, mens Vestmar ble et organ for Venstre.

En mann som trykket Carl Bundi og Vestmar til sitt bryst, var Fredrik Hougen, lærer og kirkesanger. Hougen ivret for at den nye avisa skulle trykke lokale nyheter. Det vanlige på den tiden var at lokalaviser som Kragerø Adresse mest trykket nasjonale og internasjonale nyheter. En annen viktig person for den nye avisa var stortingsmann Halvor Andreas Bentsen som ble Vestmars redaktør. En annen sentral person var Peder Rinde.

Carl Bundi er en av Kragerøs aller største sønner. Avisa Vestmar var hans livsverk. Han drev Vestmar i 52 år. Han var hele livet knyttet til Venstre radikale fløy. Han var ordfører i Kragerø i flere perioder, og representerte Kragerø på Stortinget fra 1900–1903. Han sørget for at Kragerø fikk tegneskole. Han fikk startet Kragerø Håndverkerforening, og hadde en rekke kommunale verv. Han var også pådriveren for at Kragerø Bys historie ble laget til 300-årsjubileet i 1916. Av Vestmars til sammen 10 redaktører i løpet av 130 år, må dessuten Berthine Hellesnes nevnes. Hun tok over redaktøransvaret da hennes mann, redaktør Lars Hellesnes døde i 1934.

Da andre verdenskrig brøt ut tok hun og Vestmar opp kampen mot okkupantene. Det endte med at Vestmar ble stoppet og Berthine Hellesnes arrestert. Konkurrenten, Kragerø Blad, kom derimot ut under hele krigen.

I 1945 prøvde Berthine Hellesnes å starte opp Vestmar igjen, men det var vanskelig. I 1946 overlot hun redaktørstolen til Stian Dukefoss.

I 1952 sto Vestmar på «kanten av stupet». Da ble Hans Christian Paus-Knudsen hyret inn og tok over ansvaret. Sammen med sin bror, Johan Paus-Knudsen, fikk de Vestmar mot nye høyder – og på 1980-tallet gikk Vestmar forbi Kragerø Blad i opplag.

Da KV kom ut for første gang i 1998 hadde avisa 26 ansatte, hvor av 10 i redaksjonen. Dagens KV har sju ansatte. Fem i redaksjonen og to i markedsavdelingen.

Artikkeltags