Rino viser et skjærgårdsmotiv.

Rino Harveg - en av Kragerøs største kunstnere

I april ville Rino Harveg fylt 100 år. Han ble født i Kragerø i 1918. Selv om han bodde i Oslo mesteparten av livet, var han uløselig knyttet til sin fødeby.
Publisert

Rino Harveg er en av Kragerøs største kunstnere. Fra han var ganske ung, ble han stadig observert i Kragerø gater med skisseblokk og et lite staffeli.

Det var kunstner han skulle og ville bli. Det sies at Rino, som for øvrig het Jensen før han tok kunstnernavnet, Harveg, var umåtelig sta. Hadde han bestemt seg for noe, så gjennomførte han sine planer.

Far til Rino var en sjømann som hadde gått i land og jobbet som malermester.

– Jeg var ni år gammel da jeg fikk mitt første malerskrin. Min bestefar som jobbet på en papirfabrikk på Skotfoss, skaffet meg lange ruller med papir. Jeg lå på gulvet hjemme og malte og laget kilometervis med tegninger.

Da han var ferdig på realskolen flyttet han til Oslo. Grunnen var enkel. Det var ikke arbeid å få i Kragerø. Under oppveksten i Kragerø ble han knyttet til arbeiderbevegelsen. Mens han gikk på realskolen ble han med i Arbeiderungdomslaget i Kragerø.

17 år gammel, i 1935, lyktes det han å komme inn på Kunst- og håndverksskolen. Dermed hadde han nådd ett av sine mål. Det var kunstmaler han skulle bli. Det var også helt naturlig for Rino og jobbe aktivt i kunstnerorganisasjonene. Han ble raskt en anerkjent fagforeningsmann og talsmann for unge kunstnere.

 Rino Harveg slapper av i godstolen på terrassen til hans sommeratelier på Rauane.

Rino Harveg slapper av i godstolen på terrassen til hans sommeratelier på Rauane.

Han var med å starte Landsforeningen Norske Malere. Ikke uventet ble han foreningens første leder og han satt i foreningens styret i mange år. Han satt også i styret i foreningen Bildende Kunstnere, og han var i en periode styremedlem i Norges Kunstnerråd.

1945 var et nytt vendepunkt i Rinos liv. Som en av få utvalgte kom han inn på Kunstakademiet, et nytt mål var nådd. Han sa opp jobben han hadde i et engrosfirma. Giftet seg med sin Ellinor, som også var fra Kragerø, og satset alt på en kunstneriske løpebane. Det var kunstmaler han skulle bli. Denne sommeren i det første fredsåret, holdt han til på Berg. Der malte han mye.

Året etter, i august 1946, hadde han sin aller første utstilling i sin hjemby. Utstillingen som varte i tre dager ble holdt i Håndverkeren. Det kostet 50 øre for å komme inn å se på hans bilder. Det sies at nysgjerrigheten var stor.

Kragerø Blad hadde en liten omtale av den unge kragerømaleren, og kunne fortelle sine lesere at utstillingen består av 35 store og mindre bilder. De aller fleste maleriene hadde kragerømotiver. Avisa kunne samtidig opplyse at Rino Harveg hadde debutert på Statens Høstutstilling året før med et bilde han hadde kalt: «Bymusikken i Kragerø». Et annet bilde på utstillingen som avisas journalist hadde festet seg ved het «Feriegjestenes ankomst».

Rino og kona Ellinor tilbrakte hver eneste sommer etter krigen i Kragerø. 11 sommere på rad bodde de i Portør. I 1956 nådde Rino et nytt mål. Et ønske om å få et fast ankerfeste i Kragerø.

Rino Harveg i arbeid. Bildet ble tatt i 1975.

Rino Harveg i arbeid. Bildet ble tatt i 1975.

Dette året fikk han kjøpt en tomt på Rauane. Der satte han opp sitt sommeratelier. Dette spesielle bygget øverst på Rauane ble et landemerke helt ytterst i havgapet.

I 1993 fikk jeg treffe Rino Harveg for første gang. Det var i forbindelse med hans 75-årsdag. Det ble en lang og hyggelig formiddag sammen med Rino og Ellinor i deres sommerparadis. Senere ble det flere besøk hos Rino, og han fortalte villig fra sitt begivenhetsrike kunstnerliv.

Vi snakket mye om kunstnere han hadde møtt og alltid pratet han om Olaf Tangen. Olaf var selve maleren i Kragerø tidligere. Mange håpefulle kunstnerspirer har fått sitte i hans atelier og se på «mester Olaf» jobbe.

En annen kunstmaler Rino snakket en del om var Sveinung Svalastoga.

– En maler som lærte meg mye. En av de fineste kunstnere som har bodd i Kragerø. Han satt trangt i det. Tenker på alle de gangene han gikk rundt til kjøpmennene i Kragerø for å byttet malerier mot mat til familien. Det var en av grunnene til at Rino senere engasjerte seg sterkt for å bedre kunstnernes situasjon i Norge.

Det skulle gå nesten 30 år før Rino Harveg hadde sin neste utstilling i Kragerø. Det var i 1975. Kragerø Kunstforening hadde en stor sommerutstilling med Rino Harveg. Denne gangen i Wiborggården. Bildene han stilte ut dette året var veldig forskjellig fra de han viste like etter krigen.

Den gang, i 1946, presenterte han en rekke sosialrealistiske bilder. Det var landskaps- og bybilder som viste en kunstner helt i starten på sin karriere. Maleriene han stilte ut i Wiborggården var så annerledes. De formidlet lyset og det åpne landskapet ytterst i skjærgården på en helt ny måte. Samspillet mellom sjøen og svabergene. Ingen kunne formidle fargene bedre enn Rino, ble det sagt, blant annet av Lillen Dahll Vogt.

Sin neste store utstilling i Kragerø var også i regi av kunstforeningen. Sommerutstillingen i 1998 var i forbindelse med at Rino Harveg fylte 80 år. Fem år senere, i 2003, hadde Berg Museum en utstilling med Rino. En utstilling hvor han også stilte ut eldre bilder. Det ble en bejublet utstilling.

Året etter dør Rino Harveg. Begravelsen var i Kragerø kirke. Han ønsket selv å bli begravet i sin hjemby. Kragerø kan være stolt av en kunstner som Rino Harveg.

I august 2003 var jeg på besøk host Rino og Ellinor Harveg på Rauane.- Ellinor, ta et foto av meg og Jimmy, sa Rino.

I august 2003 var jeg på besøk host Rino og Ellinor Harveg på Rauane.- Ellinor, ta et foto av meg og Jimmy, sa Rino.

Artikkeltags