Protesterer mot ny energilov

HAR UNDERSKREVET: Kragerø-ordfører Jone Blikra er blant de 123 ordførerene som har underskrevet protestoppropet mot den foreslåtte endringen i energiloven.

HAR UNDERSKREVET: Kragerø-ordfører Jone Blikra er blant de 123 ordførerene som har underskrevet protestoppropet mot den foreslåtte endringen i energiloven.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Jone Blikra (Ap) er blant over 120 ordførere landet rundt som protesterer mot ny energilov.

DEL

Det omstridte punktet i forslag til ny energilov er at e-verk med mindre enn 100.000 abonnenter fysisk må skille omsetningen av strøm fra nettselskapet. De må bygge opp en administrasjon og et styre som er skilt fra selve nettselskapet. Kragerø Energi er blant selskapene som vil bli berørt av en slik lovendring.

Begrunnelsen for lovforslaget er å hindre kryss-subsidiering av nettvirksomheten, i tillegg til at nettselskapene skal bygge opp finansiell styrke til å ta i bruk ny teknologi og investere i strømnettet.

Rammer mange

– Jeg ser ingen fordeler ved å skille ut nettvirksomheten i et energiselskap som egen juridisk enhet, atskilt fra annen virksomhet. Det vil bare gi økte kostnader for kundene, sier energipolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Aasland, stortingsrepresentant fra Telemark.

– Resultatet blir mer byråkrati og sentralisering. Det blir svært kostbart og vil tvinge mindre nettselskap til å fusjonere. I tillegg er det helt unødvendig, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Målet til regjeringen er å vri på plass en stor fusjoneringsbølge av nettselskap gjennom å gjøre det for kostbart å være liten. Det vil gå ut over kompetansen og beredskapen, som vi mener må forbli i lokalmiljøet, sier Arnstad.

Kommuneopprør

Lovforslaget har også ført til et kommuneopprør.

123 av landets ordførere, fra Kragerø i sør til Alta i nord, har skrevet under på et opprop i regi av Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug (Sp).

– Dette er en byråkratisering som gjør at mange av landets e-verk rett og slett frykter for sin eksistens, sier Aashaug til ANB.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet utfordrer nå regjeringens to støttepartier (Venstre og KrF) til å gå mot regjeringens forslag om å innføre funksjonelt skille i energiselskapene.

– Reform for kundene

- En ny lov vil sikre nettselskapenes uavhengighet i den daglige driften, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

– I tillegg vil vi styrke nøytraliteten overfor konkurranseutsatt virksomhet, mener Lien.

– Regjeringen vil ha en organisering av kraftsystemet som sikrer nødvendige investeringer og samtidig gir lavest mulige kostnader for folk flest, industri og annet næringsliv. Det oppnår vi best ved å skille nettselskapenes monopolvirksomhet fra annen virksomhet og hindre uheldig sammenblanding, legger han til.

- Jeg vil minne om at nettbransjen står overfor investeringer i nytt strømnett og vedlikehold de neste 10 år på over 100 milliarder kroner. For må sørge for trygg og sikker forsyning av strøm til husstander og næringsliv, trenger vi robuste og handlekraftige nettselskap som er i stand til å drive og bygge nett på en effektiv og bærekraftig måte til lavest mulig pris, sier Tord Lien.

Han presiserer at dette ikke er en reform for nettselskapene, men en reform for kunder og abonnenter.

- Vi ønsker å sikre at kundene ikke blir påført høyere kostnader enn nødvendig. Resultatene fra selskaper som har gjennomført dette, viser at de både har gjennomsnittlig høyere utbytte, og henter effektivitetsgevinster på drift og investeringer, sier han.

Artikkeltags