«Aviskrig» i 1895

Slik kunne førstesiden på Kragerø Blad se ut det året da aviskrigen mellom Kragerø Blad og Vestmar raste.

Slik kunne førstesiden på Kragerø Blad se ut det året da aviskrigen mellom Kragerø Blad og Vestmar raste.

Artikkelen er over 1 år gammel

Vestmar og Kragerø Blad hadde hvert sitt politiske syn. Dette kom virkelig til syne 17. mai 1895

DEL

Vestmar sto for det radikale, mens konkurrenten, Kragerø Blad var meget konservativ.

«Flaggstriden»

Foranledningen til det som i ettertid ble kalt for «flaggstriden», var debatten rundt unionen med Sverige. Skolebestyrer Fredrik Hougen, redaktør Bundis gode venn, lot et rent norsk flagg bli båret først i barnetoget på 17. mai. Noe som aldri tidligere hadde skjedd.

Kragerø Blads redaktør, Holloe, var kjent som unionstilhenger, sørget for å få trykket opp et flygeblad etter barnetoget:

«Da Barnetoget i formiddag på grunn av venstremannens opptreden ble en radikal demonstrasjon og man risikerer at det samme vil gjenta seg i ettermiddag, oppfordres konservative menn og kvinner å holde seg borte fra Borgertoget».

Vestmar svarte like etter med å trykke et flygeblad som derimot oppfordret folk til å slutte opp om feiringen og flagget.

Debatten raste

I ukene etter raste en avispolemikk i Kragerø som savnet sidestykke.

Kragerø Blad kom med beskrivelser av det norske flagget som «venstreflagget», «republikanerflagget» og «det blodrøde flagg».

Svarene som kom i Vestmar levnet ikke redaktør Holloe stor ære, siden han hadde omtalt barnetoget som: «Trett og loslitt». Gemyttene var i kok og debatten raste til langt ut på sommeren.

Også andre aviser, blant annet VG, fattet interesse for saken og kom med omtaler av aviskrigen som raste i Kragerø.

Artikkeltags