– Det eneste jeg ønsker er omsorg den lille tida jeg har igjen, sier 93 år gamle Elisabeth Pedersen gråtkvalt til Nettavisen.

Pedersen bor nå i en omsorgsbolig i Seniorsenteret på Skrubben, men på grunn av en skadet arm, klarer hun seg ikke lenger alene.

– Nå har jeg blitt så hjelpeløs at jeg ikke kan bruke armen i det hele tatt. Derfor ønsker jeg meg en sykehjemsplass, sier hun.

Men sykehjemsplass har hun ennå ikke fått, etter lang venting.

– Nå kan jeg ikke mer

Pedersen vet godt hva hun snakker om, for hun er selv utdannet sykepleier og har ledet et sykehjem og et aldershjem i Asker.

– Jeg får ikke den hjelpen jeg burde ha, sukker 93-åringen.

Nå ønsker hun å fortelle sin historie for å også hjelpe andre eldre.

Les også:

- De roper på hjelp (artikkel i KV)

- Belastningen på pleierne har økt (artikkel i KV)

- Jeg er rystet (leserinnlegg i KV)

Om Stabbestad omsorgsboliger (leserinnlegg i KV)

Omsorg for klient og arbeidstaker (leserinnlegg i KV)

Om de ansattes ytringsfrihet (leserinnlegg i KV)

– Jeg går ikke ut med dette bare for meg selv, det ligger ikke i min natur. Men det griper meg når jeg møter en senil person hjelpeløs i gangen, som spør om jeg kan hjelpe henne. Det grep meg til tårer, sier Pedersen.

Selv har hun opplevd baksiden av dagens eldreomsorg. Hun forteller om manglende hjelp, om feilbehandling og daglige bekymringer.

– Jeg har til det ytterste prøvd å klare meg selv, men nå kan jeg ikke mer.  For jeg kan ikke gå med rullator med en arm, da faller jeg, sier hun.

– Trenger plass umiddelbart

Problemene med armen startet da hun falt og skadet skulderen i fjor.

– Dette har jeg gått med i åtte måneder, og så har de ikke forstått at det var brudd, så jeg har blitt feilbehandlet, forteller Pedersen.

Hun søkte første gang om sykehjemsplass i februar, og fikk en korttidsplass etter et sykehusopphold. Etter en stund sa hun opp plassen, etter at hun blant annet ble feilmedisinert, og ikke følte seg trygg.

– Jeg trodde jeg kom til å bli bra, og fortsatt kunne bli i omsorgsboligen. Men slik ble det ikke, og her sitter jeg. Det er ikke én som har beklaget engang at jeg har blitt feilbehandlet, sier Pedersen.

Hennes niese, Else-Liv Thorsen, forteller at hun søkte på nytt om langtidsplass i mai, og at de siden ikke har hørt noe.

– Hun har fått et vedtak, men i Kragerø kommune opererer man ikke med ventelister. Når de får ledige plasser så vurderer de alle som har fått vedtak. Så etter vedtaket har hun ikke hørt noe, sier niesen, og legger til:

– Hun trenger en sykehjemsplass ganske umiddelbart.

– Politikerne burde skamme seg

93-åringens historie har engasjert mange, og det er opprettet en egen Facebook-gruppe til støtte for henne; «Elisabeths eldreopprør!».

Onsdag ettermiddag samlet mange støttespillere seg utenfor hennes omsorgsbolig for å holde appeller. Else-Liv Thorsen skriver på facebooksiden at rundt 30 personer møtte fram ved Seniorsenteret for å markere sin støtte.

En av dem er Ivar Bunæs, leder av Eldrekonvensjonen.

– Jeg håper hun får ønsket sitt oppfylt, at hun får sykehjemsplass eller en sykehusplass – og at hun får en lege på plass som tar vare på henne, sier Bunæs til Nettavisen.

Bunæs startet et eldreopprør også for over 25 år siden, «Ung i dag, gammel i morgen», som endte med at Stortinget bevilget en eldremilliard.

– De skulle skamme seg alle norske politikere, for nasjonen er det et svart kapittel i moderne historie, sier Bunæs om dagens eldreomsorg.

– Rørt over å se kjærligheten

Selv er Pedersen overbegeistret over all støtten.

– Jeg er rørt over å se den kjærligheten og omsorgen som alle har vist meg, og jeg er dypt takknemlig, sier hun til Nettavisen.

- Omsorgen holder mål

Til NRK Telemark sier rådmann Inger Lysa at hun er åpen for at kommunen i noen enkelttilfeller kan gjøre en bedre jobb.

- Og det er vi innstilte på å gjøre. Men det generelle bildet er at det gis utrolig mye god omsorg i Kragerø kommune til eldre og andre pleietrengende, sier Lysa til NRK.