Sportellet-flyktningene koste seg i Studsdalen

    Av
    Artikkelen er over 4 år gammel

    Nærmere 50 beboere fra Sportellet ble som barn igjen i de vinterlige forholdene i Studsdalen.

    DEL

    – Dette er helt topp. Vi kommer fra Aleppo i Syria, og der er det kanskje snø en gang hvert tiende år. Men her er det mye mer, gliser Firas Duba.

    Både han og kona Talar Kehegan prøver seg på akebrett, i likhet med de fleste andre flyktningene fra Sportellet. Mens noen er tøffe nok til å sette utfor bakkene på langrennsski og snowboard bare minutter etter de får de på beina for første gang.

    Naturlig nok blir det et salig kaos når de som ikke er født med ski på beina skal komme seg ned bakken. Hvinende gledeshyl og store smil viser at ski- og akedagen til Norsk Folkehjelp virkelig faller i smak.

    Snømann klokka 05.00

    – Den første dagen det kom snø var folk ute og laget snømann klokka 05.00 på morgenen. Da jeg kom til Sportellet ble jeg dynka tre ganger på veien fra bilen til inngangen, flirer Tore H. Larsen i Folkehjelpa.

    Han har kjørt tre turer med minibussen til Studsdalen, hvor snøleken frambringer barnet hos mange av de voksne flyktningene. Gang på gang tar de fatt på akebakken ved siden av den minste hoppbakken, mens de aller tøffeste tar fart fra toppen på ovarennet i hoppbakken.

    Selv om de fleste ser fryktløse ut, er det også noen som synes akingen er litt skummel.

    Litt skeptisk

    – Jeg var litt redd, sier Talar Kehegan om den første aketuren.

    – Jeg har nesten ikke sovet i natt, for jeg har gledet meg så mye til denne dagen, skyter Mohammed Al Faraj inn.

    Han har akkurat sust ned bakken på snowboard, som han aldri har gjort noe annet. Men det er altså første gangen han prøver.

    – Jeg elsker det, sier han og smiler.

    – Beklager

    Opprinnelig var ski- og akedagen tenkt som et treffpunkt mellom elever fra Kragerø skole og flyktningene. Det fungerte ikke helt som arrangørene hadde planlagt.

    – Vi har mange store gutter som ikke har vært i snøen før, og som oppførte seg som bajaser. Det må vi bare beklage overfor skolelevene, sier Desiree Penzo fra Folkehjelpa.

    Artikkeltags