Noen tanker til konsesjonssaken på Levangsheia av en som bor midt i smørøyet der og har I.T. på alle kanter snart: Når jeg leser om denne saken, er det først og fremst snakk om boplikt, konsesjoner og alt som hører til der, men ikke så mye om naturen, som helt sikkert blir påvirket, når en aktør som I.T. eier en stor del av skogen her ute.

På et kart som viser lysforurensningen i Norge er Levangsheia en ganske så mørk flekk langs hele det kystnære beltet fra Oslo til Kristiansand. Landskapet her er preget av delvis ulendt terreng, for norske forhold ganske urørte skogsområder, større og små myrer, fjellknauser og store og små vann (har noen av dere politikere som stemte «for» gått langtur her ute?).

Ser man bort fra kysten er det få hytter i området. Det gjør at ellers sjeldne arter som trelerke, nattravn, tretå- og hvitryggspett (har dere politikere noen gang hørt om eller sett dem?) trives her, likedan vandrefalk, musvåk, hønsehauk og fiskeørn. Også mer vanlige arter av fugler og pattedyr, men som står under like stor press som de sjeldne arter over hele landet, finner et «tilfluktssted» her.

Det er ikke vanskelig å se for seg hva som kommer til å skje, når I.T. begynner å sette i gang her ute – det ble jo til og med varslet. Stinettet (som holder i massevis for turgåere som leter etter stille og ro i «uberørt» natur) blir bygget ut og utvidet, kanskje grusa, kanskje blir det satt opp en bålpanne her og der … Det fører med seg at mer og mer folk som ikke bare er interessert i å nyte skogens ro kommer til å bruke naturen her ute, på alle måter – vi har allerede opplevd det nå i koronatidene. Dyr vil trekke seg mer og mer unna, til slutt forsvinne helt og søke etter tryggere og roligere områder – men finnes de noe sted i nærheten? Akkurat dette er Levangsheia nå – enn så lenge.

Jeg er så lei av politikere som bare ser etter vekst og utvikling til enhver pris, og ikke ser lenger enn den egne nesetippen og pengesekken (eller den til kommunen). Og som alltid er det naturen som må vike – til slutt er det ikke noe natur igjen. Men da er det for sent til å skru tida tilbake!

Tilman Wischuf
Friluftsmenneske, biolog, naturfotograf og fastboende på Levangsheia, Levang