Lagarbeid for aktiv turisme

Etter den sørgelige avindustrialiseringen av Kragerø har det vært politisk enighet om at byen skulle satse på turisme. For å lykkes er det viktigste å dra sammen som ett lag, fordi Kragerø nettopp er ett reisemål (såkalt «destinasjon», for dem som ikke kan norsk). Dessuten må teknologien utnyttes bedre.

Strekke sesongen: Felles vilje

Turisme er et halmstrå i mangel av noe bedre, men vi bør gjøre det beste ut av denne muligheten. Derfor har det vært mye prat om å strekke sesongen, og utnytte periodene på hver side av skoleferien, for ikke å si den korte høysesongen – juli måned.

Etter min mening har turist- og tjenestenæringene i Kragerø fremdeles ei lang beite å gå, før de har utnyttet mulighetene som ligger i distriktet. Det er vel bare noen få som har fått dette til, slik som Sportellet og Portør hytteutleie (Kaptein Fred Pedersen), og kanskje Stabbestad etter omfattende «sosialisering» av gjelda. De har brukt fritidskurs, fiske og golf som innfallsporter.

Men det finnes så mye mer å øse av, og derfor har både Sportellet og Stabbestad også utleie av kajakker og (el)sykler – og dessuten Arkipelag kajakk på Levang og sykkel-Knut på Jomfruland. Det finnes også mange andre aktiviteter, som kan strekke sesongen. – Men å utnytte dette virkelig godt, vil kreve mye felles vilje.

Aktiv turisme

Heldigvis for Kragerø, så er folks friluftsvaner i endring. Folk i fremmede land søker seg ikke til Norge - for å fryse på en dårlig strand med steindyre drinker. Også for nordmenn er Disco og Martini på stranda på vei ut, ettersom Syden har bedre og billigere alternativ. Turer basert på natur og kultur er for lengst på vei inn – for utledninger og nordmenn – vandreturer, toppturer, historieturer, geoturer, kulturturer, vinturer, osv. Flere utenlandske rapporter det siste tiåret sier at naturbasert turisme er den raskest voksende turistnæringen i verden med 10–12 % per år.

Men tidsklemma gjør at folk trenger hjelp til å være aktive: «Folk ønsker seg en aktiv ferie, men vil også at den skal være tilrettelagt.» (Knut Fossgård, Forsker NMBU, i ØB 25/7-2016, se også Friluftsliv i Norge 2014, NINA, rapport 1073).

Uorganisert = problem

Sett med en amatørs øyne er hovedproblemet med turistbransjen i Kragerø at det meste foregår «uorganisert». Dermed får hver utleier bare aktivitet rundt sitt rede og rundt sin aktivitet, grovt sett. Hvis en tilreisende familie vil drive med flere aktiviteter i løpet av en uke i Kragerø, krever dette svært mye tid (!) i form av informasjonssøk, avtaler og organisering. I praksis er dette umulig for de fleste, i tidsklemma mellom jobb og familie. Dessuten vet mange tilreisende heller ikke en gang hva som finnes av muligheter i distriktet. Dermed blir veldig mange områder og aktiviteter liggende brakk eller vriene å få til – de blir vanskelige tilgjengelige. Dette taper Kragerø på! Men ved å satse på samordning og lagarbeid, kan mye vinnes – i arbeidsplasser og skatteinntekter – men også i økte muligheter og glede for lokalbefolkningen.

Kajakk og Oslosyklene

La meg bruke kajakk som eksempel på mulighetene i samarbeid: Kragerø tilbyr et sjeldent flott eldorado for padling – mangfoldig og svært konsentrert – slik at tilreisende kan rekke mye på en ukes ferie.

Men padling i f.eks. nordlige deler av skjærgården er vanskelig med leiekajakk fra byen, fordi de ligger for langt fra utleierne (og fordi utleiekajakkene ofte ikke er egnet). Derfor er det en tankevekker å se på Oslosyklene, der en abonnent kan hente en sykkel ut et sted og levere tilbake et annet sted. Noe slikt i skjærgården – for sykkel, kajakk osv. – kunne gjort aksjonsradiusen, opplevelsen og markedet mye større.

Det finnes allerede kajakk-utleie i Kilen, Stabbestad og Levang, men Valle, Jomfruland og Kiil mangler. Med samarbeid mellom utleiepunkter på disse plassene kunne Kragerø tilby en mye bedre kajakkpakke.

Økt sesong og sikkerhet

En annen stor fordel med aktivitetsturisme er at den er mindre væravhengig. Noen aktiviteter er faktisk artigere i ruskevær, og mange foretrekker den kalde årstiden, fordi den er (motor)stille – og ofte vakrere.

Dermed kommer et viktig poeng, i alle fall når det gjelder ferdsel på sjøen: Periodene utenom intensive «juli» er mye sikrere. Med samordnet aktivitetsferie kan Kragerø altså slå flere fluer i ett smekk, i tillegg til å strekke sesongen.

Samarbeid

Det finnes mange mulige aktiviteter i Kragerø, som har vært lite utnyttet. – Jeg leste KV-artikkelen til Truls Jørgensen om øyhopping med sykkel. Kjempepåfunn! Nok en aktivitet som kan kombineres, og bli til noe mye større sammen med andre aktiviteter. Vi kan gå videre og øke og samordne tilbudet enda mer, ved å kople til flere lokale aktiviteter og tilbud, som stein- og mineralleting, golf, seil, kite, sykling, fiske, kajakk, hest, fottur, jakt, dykking, klatring, sjørafting (rib) osv.

– Og hva med en koggtur med (lett!)øl og reker gjennom Felix-sunda og Korssund? Dette er utrolig eksotisk for dem som aldri har opplevd noe slikt! Tenk deg å komme fra en by fra … Sveits eller Belgia ... Her kan våre pensjonerte kjentfolk yte sitt - i trange farvann og godt selskap! Tilsvarende kan populære byvandringer om kunstnere bidra til en rik opplevelse. Og hvem vet hva som skjedde på Krikken under krigen? Det er nesten uendelig mange mulige aktiviteter, som kan være interessante for tilreisende – og fastboende.

Total-pakker

Ved bedre samordning kunne Kragerø tilby fantastiske «total-pakker» av aktiviteter slik at tilreisende kunne veksle mellom ulike aktiviteter etter eget valg. F.eks. med «klippekort» for en langhelg, en uke, med rabattordninger osv. – og det med mange ulike aktiviteter – for ulike familiemedlemmer. Slike tilbud bør selvsagt gjelde også for lokale innbyggere, slik at alle kunne «tjene» på slik samordning av tilbud.

Det baller på seg

Slike pakkeløsninger for aktivitetsferie ville ganske sikkert også føre til større etterspørsel etter overnatting, bespisning osv. – Desto flere aktører som samarbeider, jo større muskler og slagkraft. Vinn-vinn.

Utover Norge

Med pakkeløsninger kan vi også strekke markedet langt utover Norge, som f.eks. til Tyskland, slik Fred Pedersen har lyktes med. Det finnes et kjempestort utappet marked der for denne type naturopplevelse. Det er dessuten kortere vei fra Hirtshals og Kiel til Kragerø, enn til Lofoten.

Respekt for natur og kultur

«Mange i sør» vil også verdsette at Kragerø kommune også har en hyggelig by med en artig kultur å by på, på tross av at Kragerø er en veldig ung by i denne sammenheng. Og derfor, både når det gjelder natur og kultur gjelder det samme: Tilreisende kommer ikke til Kragerø for å se en miniatyr av «Groruddalen» eller «Aker brygge».

Politikere i Kragerø må derfor bli langt strengere med hva som tillates bygget i kommunens sentrum og øyer. Så langt har de MANGE svin på skogen, også nylig. De har i mange år undergravet kommunens levedyktighet på lang sikt (sml. groteske «geitoster» og blokker, bygget på odder og nes).

Tekniske hjelpemidler

Vanlig internett er hittil svært underutnyttet i markedsføringen av Kragerø, derfor foreslo jeg (KV, des. 2011) å skape et aktivitets-nettverk «Kulturisten». Men det har vært liten politisk vilje til å bruke de muligheten moderne teknologi gir Kragerø. Som en videreføring av «tradisjonelt» internett, foreslo Truls Jørgensen at bestilling og mye av organiseringen kan foregå via en app (et program på mobiltelefonen). – Det må også lages forslag til turer, som må legges inn elektronisk. Turistforeningen har arbeidet med dette, og sykkelklubben er på vei. En padleklubb lar vente på seg.

Lagarbeid

Hovedproblemet ligger ikke i finans, teknikk, eller organisering. Dette er overkommelige problem. Det vanskeligste er å skape en felles vilje til å dra sammen, og å jenke seg etter individuelle styrker og behov – slik alt lagspill krever.

Kragerøs turist- og tjenestebedrifter må tenke og handle sammen. Kragerø er ett kjøpesenter for varer og tjenester – i konkurranse med alle de andre kjøpe- og turistsentrene i Norge og i utlandet. For å komme noen vei i en slik sammenheng, må man dra sammen. Den enes brød blir ofte også den annens brød.

Den naturlige veien å gå, er antakelig gjennom den frivillige bedriftsorganiseringen i Kragerø, og kommunen bør vise sin vilje til å bidra – gjennom å vise velvilje for tiltak – og åpne lommeboken for strategisk sastning.

Arno Mong Daastøl

Samfunns- og utviklingsøkonom

Les også: Næringsutviklingen og Befolkningsutviklingen