Gå til sidens hovedinnhold

Når naturen taper … med full applaus og snorklipp … igjen?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi befinner oss nå på oppløpssiden til høringsrunden for detaljregulering av ny E18 gjennom Kragerø kommune. Uavhengig tunneler eller skjæringer, støyskjerming eller ikke, ett eller to kryss, nye tilførselsveier og kollektivknutepunkter, vil veibyggingen representere den største koordinerte raseringen av kommunens natur gjennom tidene. Flere tusen dekar skog, landbruksjord, private hager og hus vil for evig og alltid bli lagt under asfalt. Ja, veibygging innebærer store naturinngrep. Det er derfor viktig at det gjøres riktig første gang. Får Nye veier viljen sin tyder mye på at lite vil bli gjort riktig denne gangen.

Det må foreligge en langsiktig plan for å miljø, friluftsliv, boverdier og kommunens interesser på en god og helhetlig måte. E-18-prosjektet er inne i en kritisk fase hvor det er viktig å holde hodet kaldt, stille kritiske spørsmål og unngå «halleluja»-stemning. Spørsmålet er om andre viktige hensyn for kommunen har gått tapt i arbeidet for å realisere to kryss, eller Nye Veiers fremgangsmåte burde opp til diskusjon?

Det er mange motstridende interesser som skal balanseres, men vi må i det miste sørge for at vi ikke legger mer prestisje enn fornuft bak realiseringen av en ny firefelts motorvei gjennom kommunen. Frykten for ikke å få ny firefelts vei må faktisk ikke styre avgjørelsen i retning av at vi tar til takke med enhver dårlig idé. Det må følge en god og kritisk debatt med til hvert skritt på veien. Vi må vurdere kostnytte på flere nivå: Hva er det vi må avse og hva er det vi vil oppnå? Utfordringen ligger i hvordan vi tenker «samfunnsøkonomisk lønnsomhet».

Med tanke på debatten, møtene, engasjementet, kritikken og etterpåklokskapen som kan oppstå rundt «oppgradering» eller «nedbygging» av noen tusen kvadratmeter kommunehus og havnefront i sentrum, fremstår det skremmende hvor lite kommunens politikere, journalister og befolkning har debattert og kritisk vurdert alternativer til ødeleggelsen av flere tusen dekar natur i «tiåret for naturrestaurering». Svaret er kanskje enkelt: Vi trenger jo vei! På en annen side: Uten en mangfoldig i fremtiden natur trenger vi mennesker ingen vei!

Norges befolkning lever fortsatt i illusjonen om at vi har så mye natur. Sannheten er dessverre mer sammensatt. Dersom vi tar vekk fjell, andre «mindre produktive» områder og områder som insekter og fauna ikke trives, sitter vi igjen med et areal tilsvarende cirka Danmark. Mye av dette er allerede nedbygd. Så nei; vi har ikke mye natur å sløse igjen. Vi har faktisk et press på de viktige arealene også i Norge.

Kragerø kommune, Vestfold- og Telemark fylkeskommune, det interkommunale plansamarbeidet og Statsforvalteren har sammen et forvaltningsansvar for natur, befolkning, friluftsinteresser og miljø. Som det står nå, virker det som om kun Statsforvalteren som har hevet stemmen. Det offentlige har et særlig ansvar for ivaretakelse av ikke-prissatte verdier, vern av natur og helhet i forvaltningen. Natur og den subjektive opplevelsen av naturen er en «ikke-prissatt» verdi, som for en utbygger, i effekt leses som «helt gratis». Det er ingen hemmelighet at Nye Veiers mandat er å bygge flest mulig meter vei for lavest mulig kostnad. Spørsmålet som lokalsamfunn, kommune og offentlig forvaltning bør stille seg er om laveste kostnad er en fullverdig retningslinje, eller om andre faktorer også bør spille inn. De verdiene som da ikke har en pris, er de første som graves opp.

For kommunens del er det også viktig å forsvare hensyn til natur og ikke forsterke de negative sidene veibyggingen allerede har. Forsterking skjer nå kommunen ivrig regulerer inn næringsareal på nye steder knyttet til veier og knutepunkter, som igjen medfører ytterligere tap av natur. Kragerø kommune ønsker å satse på Fikkjebakke. Det bør derfor ikke satses på ytterligere nedbygging på Gjerdemyra. Dette vil kun forsterke de negative sidene veibyggingen får for natur, landskap og fauna. Og ja, kommunen kan – hvis de vil – reversere vedtak i arealplaner.

Fra Bamble grense skjærer en ny firefelts motorvei seg gjennom fjell, myrer og flotte skogsområder. Av hensyn til massebalansen er veilinja i tillegg løftet høyt i terrenget. Kommunenes landskap representerer et bredt spekter av naturtyper, med koller, heier, tjern og myrer. Med de løsningene som Nye Veier foreslår vil flere tusen dekar skog, friluftsarealer og økosystemer gå tapt. Der skog, myr og vann ikke fysisk ødelegges, vil områdene flere hundre meter unna, bli kraftig forringet av støy og senskader som utbygger «ikke kunne se for seg». Et viktig, men hittil uavklart spørsmål, er hvilken effekt dype skjæringer i myrlandskapet ved Lyås og Fosteråstjennene vil ha på vannavsiget fra myrene og våtmarkene i området.

Vi kan ikke for enhver pris akseptere dårlige løsninger for fauna, friluftsliv, natur, skog og landskap i frykt for å ikke få denne veien. Vi trenger en utbedret E-18 gjennom Bamble og Kragerø, men spørsmålet er om det er dette forslaget som er løsningen? Det som nå ligger på bordet er en svært dårlig løsning for kommunenes varierte natur, bo- og opplevelsesverdier og fauna og skisserer få andre løsninger for Kragerø enn to kryss og en kostnadseffektiv, naturskadelig linje for utbygger.

Eirik Dobbedal
privat

Kommentarer til denne saken