Gå til sidens hovedinnhold

Når alle vil eie, men ingen vil bo

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er kanskje gammal, men ikke så gammal som du skulle tro, du som leser dette. Uansett, jeg husker i hvert fall at i det nabolaget jeg vokste opp her i Kragerø var det lys i vinduene hele året. Og det var til og med noen som bodde i disse husene med lys i. Rett som det var kunne du møte på naboen, eller naboen til naboen, midt i svarteste januar. Og det var unger i noen av de husa også. Ja, jeg vet. Det høres ganske så surrealistisk ut.

Nå til dags møter man bare naboen, eller naboen til naboen, på høylys dag i den varmeste måneden. Det er jo så nydelig her nede på Kragerø. Ivaffall på sommeren. Så mye liv og røre lissom. Klart vi skal ha oss et hus vi kan besøke i ny og ne, men vi kan nok ikke bo her. Det er så vanskelig med jobb og sånn. Altså, hvis noen spør sier vi gjerne at joda, om noen år skal vi nok flytte ned. Barna må bare flytte ut først og pensjonen må inn. Men da, da skal vi bo. I hvert fall noen måneder i året. Mer en fire uker iaffall.

Og for å lette litt på samvittigheten (og fylle på lommeboka) kan vi alltids leie ut til studenter 11 måneder i året. (Hvor disse studentene kommer fra er et mysterium for meg, da Kragerø ikke akkurat er kjent som opplysningens høyborg, men ifølge annonsene later det til at de finnes.)

For all del, lei gjerne ut. Ingenting er bedre en det. Det er ikke alle som har anledning eller lyst til å eie, og vi trenger alle et sted å bo, men ikke kast folk på dør fordi du skal sprade rundt og leke innbygger 4 uker i året. Det er bare ufint.

Ok, så når du skal kjøpe sommerhuset ditt i Kragerø skriver megleren gjerne noe sånn som at det er «kort vei til skole, kafeer og koselige små nisjebutikker» (og selvfølgelig den evige klassikeren «gode solforhold»). Vel, om du ikke bor i huset du kjøper blir det veldig lang vei til alt dette. Og ikke bare for deg, men for oss andre også. Vi som faktisk bor her hele året.

Men jeg har jo arvet sier du kanskje. Sorry, men det hjelper ikke stort om du har arvet. Huset står fortsatt like tomt selv om fasaden er nymalt og fin.

Badeturisten som kjøper hus i Kragerø vet kanskje ikke bedre, men alle som har vokst opp her vet, eller burde vite, hvor sårbar Kragerø er. Vi trenger alle de folka vi kan få, og vi trenger at de bor her hele året fordi første bud for å lage by, som man jo prøver på i ny og ne, må nødt til å være at det faktisk bor mennesker i byen!

De som bidrar til et levende lokalsamfunn er de fastboende. Det er de som er med i idrettslag og foreninger, hjelper naboen med snømåkinga og kanskje nikker gjenkjennende når du møter dem på gata en kald høstdag. Det er de som lager og forvalter den sjela som vi alle elsker å møte når vi er ute på reise. Uten dem blir vi bare nok «et jævla feriesenter» som en klok dame kalte Henningsvær (hvor for øvrig vår gode samaritan og velgjører onkel Ivar også driver på med kjøperiet sitt) i KVs fjerne slektning Lofot-Tidende.

Jeg har ikke konkrete tall på hvor mange hus i Kragerø som står tomme i vinterhalvåret, men jeg vil anta at alle som bor her året rundt kan skrive under på at det er faretruende mange.

Og er det en ting som er sikkert så er det at vi ikke trenger enda flere mørke vinduer rundt oss når vi subber hjem fra jobb i høstmørket.

Så en stor takk til alle dere som velger å bo her hele året. Dere vet hvem dere er.

Marius Sætersdal

Kommentarer til denne saken