Mette smiler, og de er enige om at det går med 500 meter fra nabo, om denne ligger litt skjult i terrenget og er rolig av seg. Søstrene leiter etter et småbruk, eller en landbrukseiendom. Et sted hvor de kan blir boende i framtida, og et sted unna hverdagens støy. De ønsker å ha litt dyr, dyrke spiselige vekster, jakte og fiske og bli mest mulig selvberga.

Mette Kristine Moland og Maiken Cecilie Moland har gode grunner til ønsket om fred og ro. De vokste opp på Hulfjell gård i Drangedal, som da lå 1,5 km fra nærmeste nabo. I dag er denne solgt ut av familien og blitt en travel og trivelig besøksgård med mange forskjellige dyr, vannpark, bobilcamp og andre overnattingstilbud. Mette flyttet til Notodden og Maiken nordover.

Vet hva som skal til

For mange kan denne jakten høres ut som en romantisk drøm uten rot i virkelighet, spesielt siden de regner med å kjøpe en slik eiendom for rundt 2,5 millioner kroner. Men, slik er det ikke. De er ikke ute etter luksus, eller hus med nyoppussede hvitmalte vegger.

– Vi vet hva som skal til. Vi har det i oss. Vi ønsker å bevare det litt autentiske og enkle. Vi snekrer og murer selv, og har også et iboende ønske om at tomme hus ikke skal blir stående ubebodde. Med barn og barnebarn hadde det likevel vært greit med innlagt vann og strøm da, forklarer Mette og Maiken.

23 år gammel flyttet Mette til veiløse Bjørnhaug i Heddal med sine tre barn, og bodde på småbruket fra 2004 til 2016. Hun leide stedet rimelig mot å pusse opp bygningene fra bunn av og sette alt i stand, og fikk også kjørevei etter hvert. Til tider hadde hun tre-fire jobber, og stilte opp på dugnader. Hun og de tre barna fløy på fjelltopper så fort de fikk tid. Det var hunden som brukte sofaen.

– I 2014 sa det stopp, og etter en del år fikk jeg diagnosen ME. Det må jeg trolig leve med resten av livet, sier Mette.

Hverdagene har blitt bedre. I starten var hun for det meste sengeliggende. Nå kjenner hun tegnene som gjør at hun må roe helt ned, for ikke å bli sengeliggende igjen. Hun må gjøre alt i sitt eget tempo.

– Som tidligere «arbeidsnarkoman» føltes det som et nederlag den dagen jeg fikk uføretrygd, sier Mette.

Det endte med at hun flyttet for seg selv i leilighet i Anundskåsveien. Hun skjønte raskt at det ikke passer, siden hun er var for lyd og stress. Deretter leide hun et småbruk i Bondal i 2,5 år, og har det siste året leid et 100 år gammelt strømløst småbruk i Drangedal.

– Det smitter så lett

Maiken og mannen bor i dag nordpå, og har seks barn fra åtte til 24 år, og fire av dem bor fremdeles hjemme.

– Jeg har drevet gårdsbruk i 25 år. Først med melkeku og nå sauebruk. I dag er jeg hjemmeværende med barn, og også i en situasjon hvor det er viktig med ro. Det smitter så lett over hvis man bor nær folk som stresser, forklarer Maiken.

Søstrene er veldig enige om hvordan hverdagen skal være hvis de får tak i drømmestedet. De håper på et sted med to boliger, og slik at det blir plass til besøk av barn og barnebarn. De ønsket seg til Notodden, Hjartdal, Midt-Telemark, Tokke eller der omkring. Akkurat hvor er ikke viktigste, men gjerne ikke mer enn ett par timer fra Lunde der barnebarn av Maiken bor.

– Vi ønsker ikke hytter og hyttefelt i nærheten, eller en vei som går gjennom tunet. Vi ønsker å bo i enden av en grusvei, forklarer de.

– Det skal bli greit å komme seg sørover igjen og nærmere familien, og i tillegg få litt lenger sommer, sier Maiken.

– Nå vil jeg ta vare på et sted uten å være redd for at leiekontrakten går ut, og bo et sted hvor jeg kan åpne utgangsdøra og la den stå åpen uten å føle at jeg er på utstilling. Et sted hvor jeg kan plante et epletre, og fortsatt høste epler fra treet 20 år seinere, sier Mette.

– Ikke enkelt å være enslig

Søstrene er sikre på at det ikke blir noen krangel om de kommer til å bo på samme tun.

– Jeg vil være mest mulig selvstendig, men samtidig er det ting man bare må ha hjelp til, som for eksempel å flytte på tunge ting eller samarbeide med å sette potetene, forklarer Mette. Tirsdag var hun å tittet på en eiendom i Hjartdal.

– Det var en nydelig plass, men dessverre litt for lite for oss, sier Mette.

Utover det å klare hverdagen, lager Mette såper til eget bruk og som gaver til familie og venner. Fermentering av grønnsaker er også viktig. Hun har også en jaktlabrador hun trener apportering med. En hobby er viktig, og hunden Alida har vært med på hjort-, due- og andejakt. Maiken har som nevnt vært bonde i 25 år og driver i dag som kunstner med blant annet keramikk, og holder i tillegg på med gammelt tradisjonshåndverk som spinning, veving og trearbeid, noe som er en stor interesse. Hun synes det er viktig å bevare gammelt håndverk.

– Dere ser det kan bli litt vanskelig å oppfylle dette ønsket om nytt bosted?

Mette nikker og er fullstendig klar over at de ikke akkurat er ute etter noe A4-liv, og understreker at de er veldig glad i mennesker, men behøver stillhet og ro i hverdagen.

– Ellers er vi som alle andre. Jeg kjører elbil, og da jeg ble sengeliggende med ME ble det mye skjermbruk, og det er det fortsatt. Men, jeg liker aller best å tusle rundt ute med dyr og nyttevekster da.

– Det er mange gårder og småbruk ute på salg. Men enten er de veldig dyre og i bedre stand enn det vi ser etter, eller helt forfalne. Hvis noen sitter på en eiendom uten arvtakere, men er redde for å selge fordi de frykter noen ikke vil ta vare på stedet, da er vi de rette å kontakte, avslutter Maiken.