Næring for enhver pris?

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / Scanpix

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / Scanpix

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I den reviderte kommuneplanen 2018–2030 som skal behandles i Kragerø kommunestyre nå i vår, er ett av punktene forslag om å bygge oppdrettsanlegg i Stølefjorden. Om dette skjer vil det være fatalt og ugjenkallelig av flere grunner:

Nordsiden av Stølefjorden, som vil være anleggets nærmeste kystlinje, er et lite utbygd område til å ligge midt i Kragerøskjærgården. Her går kyststien, her ligger Grønsvikstranda som BioForskrapporten fra 2012/15 anser som verneverdig (kategori A) og som «lite utsatt for slitasje og ytre påvirkning». Området tiltrekker seg badegjester og båtfolk, padlere, seilere, fotturister, vannsportsentusiaster og fritidsfiskere. Det er med andre ord viktige miljø- og naturverdier å ta vare på i den umiddelbare strandsonen. Har vurderingen av areal for base-/serviceanlegg i tilstrekkelig grad tatt hensyn til disse verneinteressene?

Stølefjorden er en av fylkets viktigste ørretfjorder, dette gjelder spesielt nordsiden av fjorden, langs land inn mot Stølestranda. Ørret er langt mer stedbunden enn laks og mer utsatt for mulige gift/medisin-lekkasjer fra et anlegg. Smitte til villfisk av lakselus fra oppdrettsanleggene er et problem alle steder hvor det drives sjøbasert oppdrett. Sjøørreten er ekstra utsatt for smitte av lakselus fordi den holder seg så kystnært. Den utsatte stillingen til sjøørreten i fjorden har allerede lokale ørretfiskere gjort oppmerksom på. Er deres innspill blitt vurdert i utredningen?

Stølefjorden er tradisjonelt også kjent som en god fjord for hummerfiske og området sør for Svartskjær er fremdeles et aktivt reketrålefelt. Det hevdes fra flere hold at avlusingsmidler som benyttes i oppdrettsnæringen påvirker skallskiftet til både hummer og reker. Er konsekvensene for den naturlige skalldyrstammen blitt utredet?

Stølefjorden er en «terskelfjord». Fjorden har et dypbasseng innenfor en svært grunn «terskel» som sperrer dypbassenget inne. Terskelen ligger ved utløpet av fjorden, mellom Fengesholmen og Portør. Det at vannutskiftingen av dypvannet blir liten, gjør at fôrrester, avføring og eventuelt kjemisk og giftig avfall fra et oppdrettsanlegg vil bli stengt inne og bli liggende på bunnen i «Stølefjordbassenget». I verste fall kan dette føre til et organisk dødt havmiljø, slik det i mange år var for eksempel i Bunnefjorden utenfor Oslo. Har utredningene tatt hensyn til den særegne undervannstopografien?

Stølefjorden er verdsatt av mange. Av hummer, reker, torsk og sjøørret, av badegjester og sjøfolk, av fotturister og fiskere. Denne verdien lar seg ikke måle i et tradisjonelt økonomisk regnskap. Men flere og flere er opptatt av at man må lage regnskap der disse verdiene også inngår–altså at målbare og umiddelbart innbringende prosjekter ikke må utkonkurrere varige natur- og trivselsinteresser.

Ut fra lista over Stølefjordens fortrinn og særegenheter må man kunne si at en risikabel næringssatsing midt i denne fjorden gir dårlig uttelling. Det er rett og slett en usedvanlig dårlig idé å plassere et oppdrettsanlegg der. Nesten like dårlig som da man på 1970-tallet vurderte å bygge et atomkraftverk i Levangsfjorden!

Christine Amadou

Oslo/Grønsvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken