Chic-gården i Storgata

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerMidt i april 2018 er «Chic-gården», Storgata 15 i Kragerø, solgt fra Thorleif Kiléns arvinger til ny eier. KV skriver 17. april at gården har en lang historie. «Da selgeren kjøpte gården i 1975 fra boktrykker Ragnar Naper, var både Kragerø Blads ekspedisjon og Napers salgskontor i første etasje. I etasjene over var blant annet Storebrands og Kragerø lensmannskontor».

Men dette er jo bare slutten på en mye lengre og betydelig interessantere del av Kragerøs kulturhistorie. «Kragerø Blads Gård» var matr. Nr. 84 i Hovedbyen. På tomten lå i 1846 den avdøde skipper Helle Eilert Knudsens beskjedne hus, som ved auksjon 15. februar 1845 var tilslått handelsfullmektig Morten Henrich Duus for 501 spd. 4 ort. Duus døde kort etter, og faren konsul Ole Irgens Duus overtok eiendommen. Den lå mellom konsulens egen gård i Store Rådstuegate og apoteker Eegs gård lenger oppe i gaten. Konsulen brukte Knudsens hus dels som bryggerhus, dels som arbeiderbolig, og lå i en hage som Duus ønsket å bevare.

Men våre 1861 solgte likevel Duus denne eiendommen: «en Tomt med paastaaende Bryggerhusbygning» til sin nabo trelasthandler Johannes Kittelsen for 550 spd. På betingelse av at «den Deel af Tomten, der hidtil er benyttet til Hauge (her følger nøyaktig angivelse av størrelsen) – maa aldrig enten af Hr. Kittelsen eller efterkommende Ejere bebygges, men skal altid benyttes som Hauge eller aaben Plads.» Skjøtet ble undertegnet 25. mars 1861.

Theodor Kittelsens far Johannes Kittelsen, som døde bare 52 år gammel i 1868, hadde steget i gradene fra handelsbetjent til høyt betrodd fullmektig i det gamle og grunnsolide firmaet I.C. Heuch, og kunne både gifte seg, kjøpe huset som i dag er Kittelsen-museet, der Theodor ble født i 1857, og underholde sin familie på beste måte. Han gjorde en fatal feil, da han sa opp sin trygge stilling på Heuchs kontor, og i stedet etablerte seg som selvstendig næringsdrivende. Det vil si at han løste borgerbrev som kjøpmann. Det var de voldsomt florissante tider i handel og sjøfart under den kortvarige Krimkrigen 1853-1856, som åpenbart førte til at den ellers så beskjedne bondegutten fra Telemark «mistet hodet».

På den nyinnkjøpte tomten lot han fra april 1862 til april 1863 oppføre et så stort og staselig hus at det kunne konkurrere med flere av de veletablerte rederes og trelastkjøpmenns hus her i byen.

Ved branntaksten 27. april 1863 var huset under tak, men ikke ferdig innredet, og sattes til en verdi av 2000 spesidaler. 19. september ble huset taksert som ferdigstilt, og vurdert til hele 3500 sped. En frittstående uthusbygning kom i tillegg med 250 sped.

I løpet av høsten 1863 flyttet så familien Kittelsen inn i hovedleiligheten i det store nye huset. Da var Theodor 7,5 år gammel. Men herligheten skulle ikke vare lenge. Med trelasthandelen tok det helt slutt for Kittelsen. Han ernærte seg nå som brennevinshandler. Og ved folketellingen 1865 ser vi at brennevinshandler Johannes Kittelsen med kone, seks barn og tre tjenestepiker bebor huset, sammen med følgende «logerende» (leieboere hos Kittelsens): Handelsborger Eilert Andersen med hustru og to tjenestepiker, Handelsborger Ole Torkildsen Dramdal og broren Henrik, handelsreisende, begge ugifte «logerende», og endelig den ugifte telegrafist Halvor Aslaksen, også «logerende».

Men hele den flotte nye eiendommen til Kittelsen tilhørte nå konsul O.I. Duus. Og Kittelsens ble boende i huset ut året 1866. Det gamle trehuset som den gang lå der hjørnet av Evensengården er i dag, ble i 1867 solgt av smed Andreas Andersen til Johannes Kittelsen for den betydelige sum 1480 spd. Her flyttet han da inn med sin Guriane og hele barneflokken, og her døde han i 1868.

Chic-gården er et godt eksempel på hvordan høykonjunkturen under Krimkrigen etterfulgtes av en økonomisk krise i hele Europa.

Ulf Hamran

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags