Skolene i Kragerø: Økt lærertetthet?

Viktig: Morten Strandås skriver om skolene i Kragerø i dagens leserinnlegg.Arkivfoto: Per Eckholdt

Viktig: Morten Strandås skriver om skolene i Kragerø i dagens leserinnlegg.Arkivfoto: Per Eckholdt

Av
DEL

MeningerRegistrerer at Håkon Ljosland er fornøyd med Kragerø skole. Mobbing ligger gjennomgående under gjennomsnittet, men han åpner opp for at det muligens er mangelfulle data med tanke på dette problemet. Det er gjennomgående positivitet i innlegget fra politisk hold både fra venstre- og høyresiden.

Jeg er enig i at skolen i Kragerø er god og sitter på masse gode lærerkrefter, men jeg er redd både politikere og skoleledelse trenger en liten realitetssjekk når det kommer til hvordan situasjonen er i dag og hva man forventer i framtiden. Ljosland summerer opp at elevtallet synker og at lærertettheten dermed øker. Den er det ikke så vanskelig å resonnere seg fram til. Det som er vanskeligere å skjønne ut fra samme tekst er at Ljosland i samme åndedrag mener det kan bli problemer med å innfri lærernormen.

Dette er en norm som ble iverksatt fra skolestart 2018, men ble vedtatt i 2015. Det vil si at det har vært tre år til å planlegge dette. Normen i seg selv sier at det skal være 16 elever per lærer på småtrinnet og 21 elever per elev på mellomtrinnet. Fra 2019 skjerpes dette ytterligere, noe som vil si at om Kragerø skole henger etter nå så vil neste tilstandsrapport fra politisk hold være enda mørkere med tanke på lærertetthet i forhold til lærernormen.

At man er fornøyd med at tettheten på lærere relativt sett øker er en fallitterklæring i seg selv. Enten er man der man skal være eller så er man ikke det. Jeg vil anta at denne normen legger til grunn at det ikke er noen som trenger noe ekstra blant elevene.

Fra neste år har jeg barn både i 4. klasse og 5. klasse. Begge barna har byttet lærer grunnet langtidssykemeldinger og det har vært hyppig bruk av vikarer. For sønnen vår, som byttet lærer i 4. klasse, opplever da å få enda en ny lærer når han nå går inn på mellomtrinnet. Det vil si tre sett med lærere på under fire år.

Dette har vært en klasse med utfordringer med tanke på mobbing, uroligheter, atferdsproblemer, generell folkeskikk og annet. Løsningen fra skolens side er da å ta de samme elevene fra begge klasser, samme skole og mikse dem en gang til i samme bollen, røre sammen og kaste dem ut i samme form.

Det er en gang slik at om man bruker samme ingredienser og putter det i samme form så blir det samme retten til slutt. Mulig man kan pynte med litt garnityr, men har liten tro på at det blir den helt store smaksopplevelsen. Et annet, og minst like viktig aspekt, er at ungene mister mye av sitt sosiale grunnlag og nettverk. Skolen ønsker selvfølgelig at alle skal leke med alle, men vi som foreldre ser at barn av 2019 leker med dem de ønsker å leke med. Ikke helt ulikt oss voksne.

Hva er vel viktigere enn sosial trygghet og en kompis å gjøre lekser med, eller at man kan ringe foreldre man kjenner og stoler på for å få en tilstandsrapport i ny og ne. Slike nettverk tar tid å bygge og sameksistensen mellom skole, foreldre, idrett og andre fritidsaktiviteter er viktig. Med stadige forandringer i klassebildet blir sameksistensen mellom skole og hjemmet vanskeligere å ivareta. Dagens skole er ikke designet for at alle elever skal kunne møte opp på skolen og la lærerne ta hele utdanningsbiten.

Vi som foreldre er nødt til å være på ballen og følge opp alle aspekter ved skolegangen. Ikke helt ulikt slik utdannelsen vil være senere i livet for barna våre. Man har et eget ansvar for læring, forskjellen på barneskolen og senere er at barna ikke er modne for dette ansvaret og vi som voksne må ta det for dem.

Det skal sies at dialogen med skolen fra øverste hold og til lærerne har vært bra. Jeg føler virkelig at det jeg som forelder sier blir tatt på alvor og tidvis hørt, men det er en meget begrenset dialog, da dette er en klasse med spesielt mange elementer og taushetsplikt begrenser hva slags informasjon jeg kan få. Det eneste jeg skjønner er at her er det mye å ta tak i. Fra andre foreldre hører vi om problemer på tidlig barnetrinn også.

Jeg har verken spesielt gode faglig kvalifikasjoner eller kunnskap på faget bortsett fra at jeg er far til tre stykker og er aktiv i håndballmiljøet, men jeg kjenner mine egne unger og andre på trinnet fra skole, fritid og idrett. Dette er en gjeng viltre unger som nok trenger litt ekstra tid til å modnes både personlig og faglig, men det er også en gjeng som kanskje ikke synes det beste i livet er å sitte stille i en klasse uten å bli hørt eller sett på en optimal måte. Egen erfaring fra trenerhold er at det er en gjeng som trenger litt stramme retningslinjer og veiledning. Er det mulig når man nærmer seg 30 elever i en klasse?

Skal ikke nærme meg en endelig konklusjon men ønsker å kaste ut noen spørsmål til dem som måtte ønske å ta tak i ballen.

Det er 27 elever i den ene klassen og 25 i den andre klassen. Som nevnt er det en urolig klasse med mye atferdsproblemer. Jeg vil tippe at ledelsen vil prøve å si at i disse klassene er det elever som trenger ekstra hjelp og at det vil bli satt inn ekstra ressurser i nevnte klasser.

Jeg vil tippe at dem med budsjettansvar vil hevde at det til tider vil være hele tre lærere i en klasse. Det høres veldig fint ut, men disse ekstra lærerne er ikke der for å ivareta lærernormen, men for å ivareta elever som har spesielle utfordringer. Det kommer for eksempel nye elever i denne klassen som ikke har bodd i Norge før og trenger en helt ny start i livet, ikke bare faglig sett. Hjertelig velkommen skal de være og vi skal alle ta vare på dem, men jeg mener det er urimelig å forvente at en lærer skal klare å ivareta alle på en god måte med så høyt elevantall.

Hva med å dele klassen i tre, eller er det ikke penger eller ressurser til det? For meg virker det som om denne løsningen aldri har blitt vurdert. Det er klasserom tilgjengelig. Hva er det da som gjør at denne løsningen ikke kan diskuteres? Det stopper opp med setninger som at du har ikke hele bildet, dette er komplisert, det er mange hensyn å ta, på grunn av taushetsplikt kan vi ikke diskutere dette, et cetera. Eller er det så enkelt som jeg tror, det er besparelser og budsjett som styrer dette?

Det meste i kommunal sektor koster for mye i forhold til budsjett og sparekniven er på strupen til alle ansatte og sist men ikke minst dem med budsjettansvar. Men er hovedoppgaven å nå budsjett eller er det å legge til rette for at barna våre kommer gjennom skolen med kunnskap og vilje til å fortsette utdannelse etter videregående skole. Jeg tror både Kragerø skole og skolen generelt har utfordringer her. Det er jo ikke slik at om man har en kran som lekker så tetter man den litt, man sørger for at det er helt tett slik at ikke kostnadene på sikt blir for store.

Det har aldri vært færre gutter som fullfører høyere utdannelse eller elever som fullfører videregående på normal tid selv om vi ser en svak forbedring. At 75 prosent blir ferdig på fem år og under 60 prosent på normaltid er vel strengt tatt ikke noe å rope hipp hurra for. Har man kuttet for mye i forhold til produktet vi ønsker?

Jeg tror, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, at å ikke satse på barneskolen kommer til å koste samfunnet på lang sikt. Det er ikke som da jeg var liten når foreldrene sa at du kan bli og gjøre hva du vil. Samfunnet forandrer seg og nødvendigheten av utdannelse er tydeligere i dagens teknologiske samfunn enn tidligere. Dessverre vil jeg si, men ikke så mye å gjøre enn å innrette seg.

Ønsker å avslutte med Johan Tønnes Løchstøer sine ord i KV sitt innlegg: «En god skole er den beste markedsføringen av Kragerø som en god kommune å bo i».

Som sagt tror jeg skolen er god men at vi har mange klasser med spesielle utfordringer, det er ikke tiden å hvile fordi om man relativt sett har snudd noen teoretiske piler svakt oppover. Det er tiden for å snakke framtidens skole og hva man forventer at den faktisk kommer til å koste. Ikke hva slags begrensninger vi har i forhold til budsjett. Håper dette kan være med på å skape en sunn debatt rundt temaet og at Kragerø skole skal være med å kjempe i toppen med hensyn til å ha de mest motiverte elevene for framtiden.

Morten Strandås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags