Den litt for lange reisen

Rakk ferja: Stille kveldsstund på Mekjarvik ferjekai, på vei til Kvitsøy i 2014. Åtte timer på jobb, fem og en halv time i bil – kun 40 minutters ferjetur unna mor og far.

Rakk ferja: Stille kveldsstund på Mekjarvik ferjekai, på vei til Kvitsøy i 2014. Åtte timer på jobb, fem og en halv time i bil – kun 40 minutters ferjetur unna mor og far.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkJeg stortrives i Kragerø, hvor vi slo oss ned for 11 år siden. Alt er egentlig bra med denne byen: Folkene, jobben, fritidstilbudene og klimaet. Det er bare et lite problem: Kragerø ligger litt for langt borte fra hjemstedet mitt Kvitsøy utenfor Stavanger.

Uavhengig av hvordan man reiser, så tar det minst seks-sju timer en vei. Toget fra Neslandsvatn til Stavanger bruker mellom fem og fem og en halv time. Men da må du kjøre en snau halvtime først, og i og med at jeg kommer fra en øy utenfor Stavanger, så er det 15 minutters kjøretur til ferja. Ferja fra Mekjarvik i Randaberg kommune tar 40 minutter, så da går det rundt sju timer.

Skal vi kjøre, så klokker vi inn på rundt 6,5 timer, men da skal også alt klaffe i forhold til å rekke ferja. Selv med kun ett kjapt stopp på veien, så er det vrient å få kjøretida under 5,5 timer, og så er det altså denne ferja i tillegg.

Ofte går det mer tid enn disse 6,5 timene, og «rekorden» i brukt tid er en marerittur for noen år siden med tre skrikende unger i baksetet. Etter x antall stopp klokket vi inn på 10 timer. Da var begge vi voksne rimelig svette i pappen, og enige om at eksperimentet med å kjøre på kveldstid var et stort feilsteg.

Nå er ungene blitt større, så kjøreturene foregår på langt mer sivilisert vis enn tidligere. Likevel er det ikke å komme unna at avstanden er litt for lang til å ta en vanlig helgetur fra fredag til søndag. Vi må ha en dag fri enten før eller etter helga for at det skal være «vits» å ta turen.

Dermed begrenser antall turer seg automatisk til noen få i året. Noen ganger blir det ikke mer enn en gang på sommeren og en gang i jula.

For meg som er hjemmekjær og synes det er utrolig deilig å komme til øya i havgapet, så er det helt klart et savn at det ikke blir så mange turer hjem. Hvis Kragerø bare hadde ligget i Kristiansand, så hadde reisetiden vært kuttet med to timer. Da hadde situasjonen vært en helt annen, og det ville vært mye lettere å ta turen til Kvitsøy.

Heldigvis er foreldrene mine flinke til å komme til Kragerø, slik at de har god kontakt med barnebarna. I fjor gikk de også til innkjøp av en hytte på Hidra utenfor Flekkefjord, slik at det er mulig å møtes på «halvveien». Ironisk nok er denne hytta på ei øy, og da er vi også avhengig av å treffe på ferja for å møte familien.

Det finnes imidlertid alternativer til tog og bil: Fly. For mange år siden skulle jeg og eldstejenta, som da var et par år, kjøre til Kristiansand og reise videre med fly derfra. Tradisjonen tro var jeg seint ute, og rotet i tillegg fælt med å finne flyplassen. Da jeg kom fram til Kjevik hørte jeg «Final call to Stavanger», og løp inn i terminalen. Heseblesende kom vi fram til skranken med barnevogn og bagasje, bare for høre at det var for seint å få oss om bord i flyet. Dermed ble det hotellovernatting i Mandal, for så å kjøre videre dagen etter. Det er eneste gangen vi har prøvd å ta fly hjem ...

Trond Nøstvold Tou

Nettredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags