Fra New York til Skåtøy

FERJA TIL SKÅTØY: Etter 15 timer på reisefot fra New York, finnes det vel knapt et vakrere syn enn dette. (Foto: Sondre Lindhagen Nilssen)

FERJA TIL SKÅTØY: Etter 15 timer på reisefot fra New York, finnes det vel knapt et vakrere syn enn dette. (Foto: Sondre Lindhagen Nilssen)

DEL

MeningerSom folk flest liker jeg å ta meg en tur for å besøke min bestemor i ny og ne. Noen trenger kanskje ikke reise lenger enn litt videre opp i gata, andre må hive seg på bussen, toget eller flyet til Oslo, Bergen, Sørlandet, Trøndelag eller Finnmark. Jeg må beregne en reiserute noe lenger enn som så.

Bestemor og store deler av slekta mi bor nemlig spredt rundt i USA. Sist gang jeg reiste over dammen, var det mer en selvoppdagelsesferd enn en simpel reise. Jeg trengte å komme meg ut, treffe familien jeg står så nær, men som likevel befinner seg så langt vekk, og få tanker i hodet på plass. Lite visste jeg at turen skulle gjøre et såpass inntrykk på meg – spesielt hjemreisen.

Jeg fløy fra New York til Oslo, med mellomlanding i Paris. Mens jeg var i lufta, ble Frankrike rammet av et terrorangrep i Nice. Jeg har aldri opplevd en så stille flyplass. Sorgen nådde den kjapt. Ved siden av meg satt ei enslig mor med to små barn. Slik jeg forsto det, var de bekymret for noen de ikke fikk tak i.

Jeg fiklet med en penn og skriblet ned figurer på en serviett. Barna la etter hvert merke til dette, og ble spesielt opptatt av en figur jeg hadde laget av to sammenhengende trekanter. Da sluttet de fort å gråte, og jeg lærte dem å tegne denne figuren. Moren takket meg for at barna fikk tankene på andre ting og at jeg til og med fikk ut et beskjedent smil av dem, til tross for at jeg ikke kan et snev fransk.

Sorg, usikkerhet og frustrasjon preget folk, uavhengig av hvor en kom fra. Ukjente klemte hverandre. Verden blir plutselig så mye mindre på flyplasser. Det var som om de rundt meg opplevde den ene tragedien etter den andre, mens jeg suste forbi i et behagelig tempo, tilsynelatende upåvirket.

Turen min gikk nemlig på skinner. Åtte timer fra New York til Paris, en times venting, to timer videre til Oslo, rett inn på flytoget, satte meg på første buss til Tangen etterfulgt av minibussen til Kragerø og tuslet inn på ferja som to minutter senere kjørte til Skåtøy, hvor hunden min hadde vært på «ferie».

Så satt jeg altså der med den firbeinte på fanget og bonusfamilien rundt meg i solnedgangen etter New York–Skåtøy på 15 plettfrie timer. Jeg tenkte på det vonde vi mennesker presterer å påføre hverandre og hvor meningsløst det er. Så fant jeg fram servietten fra flyplassen i lomma mi, og kom til å tenke på det gode. Hvor lite det skal til for å være et medmenneske når andre har det vondt. Figuren med de to trekantene er i dag gravert i blekk på armen min for å minne meg på nettopp det.

Kanskje er det noe å ta med seg inn i det nye året. Vær et medmenneske uansett om det gjelder kjente eller ukjente. Og la nå være å påføre andre vondt. Det er noe vi alle kan klare.

SONDRE LINDHAGEN NILSSEN

Frilansjournalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags