Skolestarten ble tøff...

Spente førsteklassinger og foresatte ved Kragerø skole på første skoledag. (Foto: Jimmy Åsen)

Spente førsteklassinger og foresatte ved Kragerø skole på første skoledag. (Foto: Jimmy Åsen)

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LØRDAGSKRONIKKEN: Forrige uke og denne uka har det vært skolestart over det ganske land for elever på alle klassetrinn. Som vanlig har det vært en ekstra stor dag for de mange førsteklassingene som begynte et langt skoleløp denne uka.

Noen litt nervøse, andre veldig klare, mens noen fortsatt trenger litt ekstra støtte fra mamma eller pappa de første dagene.

minstejenta vår startet på Kragerø skole på mandag, og vi har egentlig ant en stund at det ville bli alt annet enn smertefritt.

I løpet av ferien har følelsene til fem og et halvt-åringen vår svingt fra å glede seg til å begynne skolen, til å si at hun gruer seg og egentlig kunne tenkt seg å fortsette i barnehagen.

På første dag på mandag gikk det i grunnen greit. Hun gikk sammen med de andre inn i klasserommet, og mammaen og jeg kunne etter hvert gå inn på SFO, mens førsteklassingen fortsatte sitt første og spennende møte med kontaktlæreren. Hun var også klar for å prøve seg litt på SFO, men fikk kalde føtter, så vi kom derfor for å hente henne rett etter skolen.

Andre dagen ble det tøffere for den ferske førsteklassingen. Hun ville ha følge ned i gangen utenfor klasserom-met, noe hun også fikk av undertegne-

«Det er ikke til å underslå at slikt river i hjertet»

de, men da hun skulle gå inn i klasserommet sammen med de andre kom gråten. Etter en del trøsting av kontaktlærer Elin Clausen, så ble hun med inn i timen. Tilbakemeldingene seinere på dagen var positive, det hadde gått fint resten av dagen.

Onsdag gikk det enda litt bedre. Noe grining nå også, men det ga seg fortere, og jeg tenkte at nå var det på bedringens vei. Helt til torsdagen kom.

Jeg merket det egentlig allerede da de stilte opp utenfor skolen at det kunne bli ille denne dagen. Etter en del overtalelse trodde jeg at hun var på vei inn, men da jeg snudde meg for å gå rev hun seg løs fra læreren og løp mot meg – strigråtende. Jeg kunne ikke annet enn å sende henne tilbake i retning klasserommet, til store protester.

En femåring som gråter fordi hun ikke har lyst å gå på skolen. Det er ikke til å underslå at slikt river i hjertet. Selv om jeg mer enn gjerne skulle vært med henne inn i klasserommet, for det er det faktisk åpning for, så tenker jeg at det nok ikke er så lurt. Det vil bare gjøre det vanskeligere både for henne og meg å løsrive seg senere. I mens får vi ta tiden til hjelp. Det vil bli bedre etter hvert!

PS! En stor takk til Elin Clausen, Gunnar Wåsjø Simonsen og Marianne Stärk Gurrich for strålende imøtekommenhet og god hjelp nå den første uka.

Trond Nøstvold Tou

Nettredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags